Norsk historie fra reformasjon til enevelde
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norsk historie fra reformasjon til enevelde omfatter perioden fra reformasjonen ble innført i Norge i 1537 og frem til eneveldet ble innført i 1660. I denne perioden ble riket styrt av den danske unionskongen sammen med et adelig riksråd. Norge var underlagt Oldenburg-dynastiet og ble styrt fra København. Dette fortsatte helt frem til Grunnloven ble vedtatt i 1814.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen På vei mot selvstendighet Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |
Selv om Norge var et lydrike under Danmark etter 1537, var Norge fortsatt i praksis et eget rike. Norsk talespråk og skikker levde videre, men det var kongen og riksrådet i København som bestemte. Adelige lensherrer, de fleste av dem danske, styrte Norge på vegne av kongen. Danmark-Norge og Sverige førte krig med hverandre flere ganger i perioden, og Sverige vokste til en stormakt i Norden. På grunn av skattetrykket presset de rike borgerne i København igjennom at adelen også skulle betale skatt, og under denne konflikten benyttet kong Fredrik III muligheten til å innføre enevelde i Danmark-Norge i 1660.