Norsk historie fra enevelde til Kielfreden
From Wikipedia, the free encyclopedia
I 1660 ble det arvelige og absolutte monarkiet innført i staten Danmark-Norge – eneveldet.[1] I over 150 år regjerte kongen i København uten formelle begrensninger over både Danmark og Norge. Makten ble sentralisert, og byråkratiet vokste. Embetsstanden økte i antall og innflytelse. Da forsamlingen på Eidsvoll i 1814 valgte den danske arveprinsen Christian Frederik som norsk konge, var det slutt på eneveldet i Norge.[2] I Danmark fortsatte eneveldet å vare frem til 1848, da den samme Christian Frederik, som Christian VIII og Danmarks siste enevoldskonge, døde.[3]
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen På vei mot selvstendighet Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |