Edward Teller
ungarskfødt amerikansk atomfysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Edward Teller (ungarsk: Teller Ede, født 15. januar 1908 i Budapest, død 9. september 2003 i Stanford i California) var en amerikansk teoretisk fysiker, på folkemunne kjent som «hydrogenbombens far», selv om han hevdet at han ikke brydde seg om tittelen.[21] Han reiste til USA i 1935 og ble amerikansk statsborger.
Edward Teller | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1908[1][2][3][4] Budapest (Østerrike-Ungarn)[5][6] | ||
Død | 9. sep. 2003[1][2][3][4] (95 år) Stanford (California)[7][8] | ||
Beskjeftigelse | Kjernefysiker, sakprosaforfatter, universitetslærer, teoretisk fysiker, oppfinner, fysiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig (–1930) (akademisk grad: doktorgrad) Georg-August-Universität Göttingen (–1933) Fasori Gimnázium | ||
Doktorgrads- veileder | Werner Heisenberg (first doctoral advisor)[9] Friedrich Hund (second doctoral advisor)[10] | ||
Ektefelle | Augusta H. Teller (1934–2000)[11] | ||
Far | Max Neufeld | ||
Nasjonalitet | Ungarn[12] USA[13][14] | ||
Medlem av | National Academy of Sciences[15] Det ungarske vitenskapsakademiet International Academy of Quantum Molecular Science American Academy of Arts and Sciences American Association for the Advancement of Science[15] | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Harveyprisen (1975)[16]
Albert Einstein Award (1958) Presidentens frihetsmedalje (2003) Eringen Medal (1980) Enrico Fermi-prisen (1962)[17] National Medal of Science (1982) Ig Nobelprisen Æresborger av Budapest (2012) Remsen Award (1959)[18] | ||
Arbeidssted | University of California, Berkeley University of Chicago Georg-August-Universität Göttingen | ||
Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
Doktorgrads- studenter | Chen Ning Yang Lincoln Wolfenstein[19] Hans-Peter Dürr[19] Suresh V. Lawande[19] Boris Jacobsohn (–1947)[20] | ||
Signatur | |||
Teller er best kjent for sitt arbeid med det amerikanske atomvåpenprogrammet, spesielt som et medlem av Manhattanprosjektet under andre verdenskrig, hans rolle i utviklingen av hydrogenbomben og hans lange tilknytning til Lawrence Livermore National Laboratory som han var med å grunnlegge og fungerte som leder for. Han inviterte til strid i 1950-årene med sine kontroversielle vitnesbyrd i en høring om sikkerhetsklareringen til sin tidligere kollega Robert Oppenheimer, og ble dermed utstøtt fra store deler av det vitenskapelige samfunn. Han fortsatte å skaffe støtte fra den amerikanske regjeringen og militære forskningsinstitutt, særlig til sitt forsvar for atomenergiutvikling, et sterkt kjernefysisk arsenal og et energisk prøvesprengningsprogram.
I sine senere år ble han spesielt kjent for sin støtte til kontroversielle teknologiske løsninger til både militære og sivile problemer, inkludert en plan for å grave en kunstig havn i Alaska ved å bruker termonukleære eksplosiver. Han var en sterk talsmann for Ronald Reagans Strategic Defense Initiative, men han ble anklaget for å overdrive gjennomførbarheten av prosjektet. I løpet av sitt liv var Teller kjent både for sin vitenskapelige evne og sine vanskelige mellommenneskelige relasjoner og flyktige personlighet, og er ansett som en av inspirasjonskildene for karakteren Dr. Strangelove i en film fra 1964 med samme navn.[22] Han ble også tildelt Ig Nobelprisen i 1991 for sine «fredsforslag», slik som våpensystemet Star Wars.
Teller var en venn, støttespiller og uoffisiell rådgiver (i forsvarsspørsmål) for Ronald Reagen. Han var en omstridt figur i amerikansk offentlighet. Selv avfeide han betegnelsen «hydrogenbombens far».[23][24]