Manhattanprosjektet
amerikansk prosjekt for utvikling av atomvåpen under annen verdenskrig / From Wikipedia, the free encyclopedia
Manhattanprosjektet (engelsk: Manhattan Project) var et forsknings- og utviklingsprogram, som under amerikansk ledelse og med deltakelse av Storbritannia og Canada førte til fremstillingen av de første atombombene under andre verdenskrig. Fra 1942 til 1946 ble prosjektet ledet av generalmajor Leslie Groves fra den amerikanske hærens ingeniørkorps (US Army Corps of Engineers). Hærens del av prosjektet fikk betegnelsen Manhattan District. Manhattan avløste etter hvert det offisielle kodenavnet Development of Substitute Materials som betegnelse for hele prosjektet. Underveis slukte Manhattanprosjektet også den tidligere britiske motparten, kalt Tube Alloys. Blant fysikerne som tok del i Manhattanprosjektet var Albert Einstein, Edward Teller og danske Niels Bohr.
Manhattanprosjektet | |||
---|---|---|---|
Land | USA | ||
Hovedkontor | Oak Ridge | ||
Tjenester | Fat Man, Little Boy, The Gadget, Spaltbart materiale | ||
Deltagere | Robert Oppenheimer, Leslie Groves, Lilli Hornig, Chien-Shiung Wu, Harry Daghlian, Cyril Stanley Smith, Aristid von Grosse, Q121633828, Q113805173, Edward Teller, Hans Bethe, Isidor Isaac Rabi, Richard Feynman, Q125339208 | ||
Manhattanprosjektet begynte i det små i 1938, men det vokste raskt og tilsammen beskjeftiget det over 130 000 personer og kostet nesten 2 milliarder dollar (tilsvarende ca. 150 milliarder i 2012[1]). Over 90 % av pengene gikk til byggingen av fabrikker og produksjonen av spaltbart materiale, mens under 10 % gikk til selve utviklingen av våpnene. Forskning og utvikling foregikk på mer enn 30 forskjellige steder rundt om i USA, Storbritannia og Canada, og noen av disse var hemmelige.
Det ble bygget to typer atombomber under andre verdenskrig. En forholdsvis enkel uranbombe som benyttet uran-235, som er en relativt sjelden uranisotop som kun utgjør 0,7 % av naturlig forekommende uran. Da uran-235 kjemisk sett er identisk med den vanlige uran-238-isotopen, og veier nesten det samme, var den svært vanskelig å skille ut. Det ble brukt tre forskjellige metoder for anrikelse av uranen: elektromagnetisk diffusjon, gassdiffusjon og termodiffusjon. Hoveddelen av arbeidet ble utført i Oak Ridge i Tennessee.
Samtidig med arbeidet med å skille ut uran-235, arbeidet man også med å lage plutonium. Det ble bygget reaktorer i Hanford i Washington hvor uran ble bestrålt og omdannet til plutonium. Plutoniumet ble deretter adskilt fra uranen på kjemisk måte. Plutoniumbomben krevde et mer komplisert våpen som skapte en implosjon og ble designet og bygget på prosjektets våpendesign- og konstruksjonslaboratorium ved Los Alamos i New Mexico. Den første atombomben som ble sprengt var en plutoniumbombe som ble detonert under Trinityprøvesprengningen i Alamogordo i New Mexico 16. juli 1945. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki bestod av uranbomben «Little Boy» og plutoniumbomben «Fat Man».
Manhattanprosjektet ble gjennomført under omfattende sikkerhetsforanstaltninger, men sovjetiske spioner lyktes likevel i å trenge inn. Gjennom Operasjon Alsos gjorde personell fra Manhattanprosjektet tjeneste i Europa for å samle inn opplysninger om det tyske atomprosjektet. Det foregikk til tider bak fiendens linjer, hvor de samlet inn nukleært materiale og fanget tyske vitenskapsfolk. I perioden like etter krigen gjennomførte Manhattanprosjektet prøvesprengninger på Bikiniatollen som et ledd i Operasjon Crossroads, utviklet ny våpen, støttet utviklingen av nettverket av amerikanske atomlaboratorier, støttet medisinsk forskning innenfor radiologi og la grunnsteinen for den atomdrevne flåten. Prosjektet beholdt kontrollen over den amerikanske atomforskningen og produksjonen av atombomber frem til etableringen av United States Atomic Energy Commission i januar 1947.