Werner Heisenberg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Werner Karl Heisenberg (født 5. desember 1901 i Würzburg, død 1. februar 1976 i München) var en tysk teoretisk fysiker. Han er kjent for sin pionérrolle i utviklingen av kvantemekanikken fra 1920-årene og utover. Bare 26 år gammel ble han i 1927 professor ved universitetet i Leipzig, og fikk i 1932, 31 år gammel, nobelprisen i fysikk. I samarbeid med Max Born og Pascual Jordan utviklet han en teoretisk beskrivelse av kvantemekanikken som med en egen justerende teori, Heisenbergs uskarphetsteori, vant bred faglig tilslutning. Heisenberg bidro også til forskning på kosmisk stråling, ferromagnetisme og subatomære partikler.
Werner Heisenberg | |||
---|---|---|---|
Født | 5. des. 1901[1][2][3][4] Würzburg (Det tyske keiserrike, Kongeriket Bayern)[5][6] | ||
Død | 1. feb. 1976[1][2][3][4] (74 år) München (Bayern, Vest-Tyskland)[7] | ||
Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker | ||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (1920–1923)[7] Maximiliansgymnasium München (1911–1920)[7] | ||
Doktorgrads- veileder | Arnold Sommerfeld | ||
Ektefelle | Elisabeth Heisenberg (1937–)[8] | ||
Far | August Heisenberg[8] | ||
Mor | Annie Heisenberg[8] | ||
Søsken | Erwin Heisenberg[8] | ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Vest-Tyskland | ||
Gravlagt | Waldfriedhof München[10] | ||
Medlem av | 16 oppføringer
Royal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Akademie der Wissenschaften der DDR Det saksiske vitenskapsakademiet (1930–1942) (ordinær medlem) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1933–) Accademia Nazionale dei Lincei Det pavelige vitenskapsakademi[11] Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi De atten fra Göttingen Kungliga Vetenskapsakademien Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen American Academy of Arts and Sciences Bayerische Akademie der Schönen Künste Det saksiske vitenskapsakademiet (1942–) (korresponderende medlem) National Academy of Sciences (1961–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
Utmerkelser | 16 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Den bayerske fortjenstorden Niels Bohr-medaljen (1970) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1964) Nobelprisen i fysikk (1932)[12][13] Max Planck-medaljen (1933) Matteucci-medaljen (1929) Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1970)[14] Hall of Fame der deutschen Forschung (2009) Æresdoktor ved Universitet i Zagreb Honorary doctorate of the Karlsruhe Institute of Technology Utenlandsk medlem av Royal Society (1955)[15] Storkorset av Alfons X den klokes orden (1960)[16] Pour le Mérite Romano Guardini award (1973) Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München | ||
Arbeidssted | 8 oppføringer
Georg-August-Universität Göttingen (1924–1924)
Københavns Universitet (1926–1927) Universitetet i Leipzig (1927–1941) Humboldt-Universität zu Berlin (1941–1941) University of St Andrews (1955–1956) Ludwig-Maximilians-Universität München (1958–1958) Max Planck Institute for Physics (1946–1970)[7] Nazitysklands kjernekraftprogram (1941–1945)[7] | ||
Fagfelt | Teoretisk fysikk, matematikk | ||
Doktorgrads- studenter | 30 oppføringer
Edward Teller (1930)[17]
Felix Bloch (1929)[18] Carl Friedrich von Weizsäcker (1933)[19] Rudolf E. Peierls (1929)[20] Friedwardt Winterberg (1955)[21] Hermann Arthur Jahn (1935) Wang Foh-San (1940) Șerban Țițeica (1934)[22] Richard John Eden (1951)[22] Peter Mittelstaedt (1956)[22] Wilhelm Brenig (1954)[22] Kurt Symanzik (1954)[22] Bernhard Kockel (1936)[22] Werner Güttinger (1953)[22] Wilhelm Macke (1949)[22] Ivan Supek (1940)[22] Viktor Alexander Garten (1932)[22] Fritz Kluge (1935)[22] Gerhard Börner (1968)[22] Hans Werner Fiedler (1928)[22] Ludwig Bewilogua (1930)[22] Edwin Karl Gora (1943)[22] Detlof Julius Alexander Ponsonby Lyon (1941)[22] Alfred Recknagel (1934)[22] Hildegard Geest (1933)[22] Gerhard Martin (1936)[22] Willem van der Grinten (1933)[22] Horst Müller (1933)[22] Otto Günther (1939)[22] Hans Euler (1935)[22] | ||
Kjent for | Heisenbergs uskarphetsrelasjon Kramers–Heisenberg-formelen Heisenberg-gruppen isospinn | ||
Signatur | |||
Nobelprisen i fysikk 1932 |
Mellom 1942 og 1945 ledet han Kaiser-Wilhelm-Institut für Physik i Dahlem og underviste som professor ved Humboldt-universitetet i Berlin, hvor han deltok i hærens uranprosjekt. Hans rolle i tysk kjernefysisk forskning under andre verdenskrig har gjort ham kontroversiell siden det kunne ha ført til at Nazi-Tyskland hadde fått utviklet atomvåpen. I etterkrigstiden ble han utnevnt til leder av Kaiser-Wilhelm-Institut für Physik, en stilling han hadde inntil han ble overflyttet til München da det ble utvidet og omdøpt til Max Planck-instituttet for fysikk og astrofysikk. Han var sentral i utviklingen av den første vesttyske kjernefysiske reaktoren i Karlsruhe. Heisenberg ble i 1957 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Med sin kone Elisabeth, som han giftet seg med i 1936, fikk Heisenberg syv barn, deriblant genetikkprofessoren Martin Heisenberg.