William Heinesen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Andreas William Heinesen (1900–1991) var en færøysk forfatter. Han skrev på dansk og var en av 1900-tallets mest betydningsfulle danskspråklige forfattere. Han skrev romaner, noveller, lyrikk og filmmanus.
William Heinesen | |||
---|---|---|---|
Født | 15. jan. 1900[1][2][3][4] Tórshavn | ||
Død | 12. mars 1991[1][2][3][4] (91 år) Tórshavn | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, kunstmaler, oversetter, komponist, skribent,[5] manusforfatter | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Språk | Dansk,[6] færøysk[7] | ||
Utmerkelser | Holberg-medaljen (1960) Nordisk råds litteraturpris (1965) Kritikerprisen (1980) Svenska Akademiens nordiske pris (1987) Ingenio et arti | ||
Nettsted | http://www.abc-literature.dk/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Han kom fra det tospråklige borgerskapet i Tórshavn. Flere av Heinesens romaner er senere oversatt til færøysk.
Hans mest kjente bok er romanen De fortapte spillemenn (1950), en varm skildring av hjembyen, og en kunster- og oppvekstroman om vindharpebyggeren Kornelius og hans sønner. William Heinesen er, etter Karen Blixen, den mest oversatte av alle danske forfattere som debuterte mellom 1900 og 1940.
De viktigste impulsene i Heinesens forfatterskap kom fra den borgerlige oppveksten i Tórshavn og møtet med Otto Gelsted og 1920-årenes venstreradikale kunstnere. Heinesen var sosialist, antimilitarist og færøysk nasjonalist.[8]
Han regnes som en Færøyenes «fire store» i sin generasjon sammen med Heðin Brú, Christian Matras og Jørgen-Frantz Jacobsen. Jacobsen og Heinesen var søskenbarn og nære venner.
Langt ude i det kviksølvlysende verdenshav ligger et ensomt lille blyfarvet land.
De fortapte spillemenn (1950)
Nutiden... begyndte så småt at fortrænge den umådelig lange og sejglivede færøske middelalder.