Færøysk
nordisk språk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter færøysk, islandsk, det utdødde språket norn og til dels vestnorske dialekter. Den nordiske språkfamilien tilhører den germanske gruppen av de indoeuropeiske språkene. Som islandsk har færøysk utviklet seg fra de gammelnorske dialektene som landnåmsmennene i vikingtiden hadde med seg fra det vestlige Norge og fra norrøne bosetninger i vesterled.
- «Færøysk» kan også referere til færøyinger og Færøyene.
Færøysk | |||
---|---|---|---|
Føroyskt mál | |||
Brukt i | Færøyene,[1] Kongeriket Danmark | ||
Antall brukere | 69 150 (2015)[2] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordisk Vestnordisk Færøysk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Færøyene Nordisk råd | ||
Normert av | Málráðið | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | fo | ||
ISO 639-2 | fao | ||
ISO 639-3 | fao | ||
Glottolog | faro1244 | ||
Wikipedia på færøysk Færøysk på Wiktionary |
Færøysk snakkes av anslagsvis 75–80 000 mennesker, i første rekke de 50 000 innbyggerne på Færøyene, hvor det har vært offisielt språk siden 1937. Den siste andelen av færøysktalende er utflyttede færøyinger, hvorav rundt 25 000 i Danmark, dernest mange på Island. I Norge bor det mellom 500 og 1 000 etniske færøyinger.
Færøysk og islandsk er ikke uten videre innbyrdes forståelige, men mange færøyinger forstår skriftlig islandsk. Færøysk utviklet sitt eget skriftspråk på 1800-tallet. Ettersom det færøyske skriftspråket bygger på den norrøne skrifttradisjonen, kan de med god kjennskap til nynorsk langt på vei forstå skriftlig færøysk. Som en del av Kongeriket Danmark gis det fortsatt opplæring i dansk som nabospråk i den færøyske grunnskolen. Den mest karakteristiske uttalen kalles gøtudansk.