Versaillestraktaten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen. Avtalen var et resultat av Fredskonferansen i Paris og avsluttet krigstilstanden mellom Tyskland og ententemaktene. De øvrige sentralmaktene måtte undertegne andre avtaler.
Versaillestraktaten Traité de Versailles Treaty of Versailles | |||
---|---|---|---|
Type | fredsavtale | ||
Signeringsdato | 28. juni 1919 | ||
Trådte i kraft | 10. januar 1920 | ||
Parter | Ententemaktene Det tyske keiserrike | ||
Språk | fransk, engelsk | ||
Versaillestraktaten ble inngått 28. juni 1919 som var fem år etter skuddene i Sarajevo og fikk sitt navn etter Versaillespalasset hvor den ble undertegnet. Våpenhvilen mellom partene hadde vært et faktum siden 11. november 1918. Traktaten trådte i kraft 10. januar 1920 og innebar at Tyskland tok på seg ansvaret for krigen og dermed plikten til å betale store beløp i krigserstatninger. Traktaten ble inngått etter en seks måneder av fredskonferansen.
Fredstraktaten som ble undertegnet i Versailles har fått dårlig omtale, men de fleste av dens punkter har tålt tidens tann.[note 1][1]
Den britiske historikeren Michael Howard
De forente stater ratifiserte aldri traktaten. Valgene i 1918 ga republikanerne kontrollen i Senatet, og de blokkerte ratifiseringen to ganger (den andre gangen var 19. mars 1920). Enkelte foretrakk isolasjonisme og gikk imot Folkeforbundet, andre klagde på de enorme kostnadene. USA gikk derfor aldri inn i Folkeforbundet, men forhandlet i stedet frem en separat fredsavtale med Tyskland: Berlin-traktaten av 1921, som bekreftet skadeserstatningene og andre deler av Versaillestraktaten, med eksplisitt ekskludering av alle artikler relatert til Folkeforbundet.