The Wall
From Wikipedia, the free encyclopedia
The Wall er et dobbelt konseptalbum utgitt av Pink Floyd i 1979. I tillegg utviklet det seg til å bli et konsertshow – også omtalt som rockeopera – og en film. The Wall blir regnet som Pink Floyds største suksess etter The Dark Side of the Moon fra 1973. Det regnes også som verdens mest solgte dobbeltalbum, selv om det bare nådde 3.-plass på den britiske albumlisten. I USA derimot toppet The Wall salgslistene. Pink Floyd fikk også sin første og eneste nr. 1 singel på den britiske singel-lista og Billboard Hot 100 med «Another Brick in the Wall pt. 2».
The Wall | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Studioalbum med Pink Floyd | ||||||
Format | Dobbel LP/kassett, enkel 8-spor (1979), Dobbel CD (1984) Dobbel Minidisc (1994) | |||||
Utgitt | 30. november 1979 | |||||
Innspilt | Desember 1978 – november 1979 | |||||
Sjanger | Progressiv rock Art rock Space rock | |||||
Lengde | 01:21:09 | |||||
Lengde | 86:20 | |||||
Språk | Engelsk | |||||
Plateselskap | Harvest Records Capitol Records/Columbia Records | |||||
Produsent(er) | Bob Ezrin David Gilmour Roger Waters | |||||
Anmeldelse(r) | ||||||
| ||||||
Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Singler fra The Wall | ||||||
«Another Brick in the Wall Part II» (Utgitt: 23. november 1979) «Run Like Hell» (Utgitt: Januar 1980) | ||||||
Konseptet tar for seg ensomhet, depresjon og isolasjon. Det tok utgangspunkt i Waters' misnøye med å spille konserter på store fotballarenaer, der han følte at kontakten og intimiteten mellom bandet og publikum ble borte. Foranledningen var en konsert i Montréal i 1977, der Roger Waters spyttet på en tilhenger i fremste rekke som oppførte seg temmelig utagerende. (På samme konsert nektet David Gilmour å bli med på det siste ekstranummeret fordi han var misfornøyd med bandets opptreden). Sjokkert over sin egen oppførsel og opplevelsen i Montreal, begynte Waters umiddelbart på det som skulle bli The Wall.
Albumet hadde i 2021 solgt over 33 millioner eksemplarer.[1]