Progressiv rock
From Wikipedia, the free encyclopedia
Progressiv rock (forkortet som progrock eller prog; tidvis omtalt som kunstrock eller symfonisk rock) er en bred undersjanger av rockemusikk[1] som utviklet seg i Storbritannia og USA gjennom midten og slutten av 1960-årene. I begynnelsen ble den kalt for «progressiv pop», og vokste ut av psykedelisk musikk som forlot standardiserte poptradisjoner til fordel for instrumentering og komposisjonsteknikker oftere assosiert med jazz, folkemusikk eller klassisk musikk. Andre elementer som bidro til dens betegnelse som «progressive» var sangtekster som var mer lyriske. Teknologiutviklingen ble utnyttet til å skape nye lyder, musikken nærmet seg en tilstand av «kunst», og i innspillingsstudioet framfor konsertene ble fokus for musikalsk aktivitet, noe som ofte innebar å skape en musikk til å lytte framfor å danse til.
- For den svenske politisk venstreorienterte musikkbevegelsen, se artikkelen Progg.
Progressiv rock | |||
---|---|---|---|
Opprinnelse: | Psykedelisk rock, barokkpop, progressiv folk, eksperimentell musikk, jazz-fusion, frijazz, folk rock, avant-garde musikk, klassisk | ||
Sted og tid: | Slutten av 1960-årene, Storbritannia | ||
Vanlige instrumenter: | Gitar, synthesizer, vokal, bassgitar, trommer. Utradisjonelle rockeinstrumenter som fløyte, saksofon, fiolin, cembalo og pauke kan også bli brukt | ||
Popularitet: | Hovedsakelig 1970-årene | ||
Sjangerslektninger | |||
Eksperimentell rock - Kunstrock - Progressiv folk - Progressiv house | |||
Undersjangere | |||
Avant-prog - Canterbury-scenen - Italiensk progressiv rock - Krautrock - Neo-progressiv rock - Progg - Rock in Opposition - Symfonisk rock - Wagnerian rock - Zeuhl | |||
Krysningsjangere | |||
Progressiv metal - Progressiv pop - Space rock - Symfonisk rock |