Sovjetunionens historie (1953–1985)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Sovjetunionens historie 1953–1985 omfatter lederperiodene til partisjefene Nikita Khrusjtsjov (1953–1964) og Leonid Bresjnev (1964–1982), og de kortvarige lederperiodene til overgangspersonene Jurij Andropov (1982–1984) og Konstantin Tsjernenko (1984–1985).
Khrusjtsjovs styre var preget av avstaliniseringen etter Stalins død og vidtrekkende jorbruksreformer, blant annet med den såkalte «Jomfrulandplanen». Utenrikspolitisk huskes Khrusjtsjov best for Cubakrisen, en hendelse som var nære å utløse atomkrig med USA.
Bresjnev-epoken var preget av en konservatisme der innenrikspolitisk stabilitet var det viktigste målet. De store eksperimentene fra Stalin- og Khrusjtsjov-tiden tok slutt, og det ble ikke foretatt seriøse forsøk på å reformere Sovjetunionens økonomi. Dette skapte økonomisk stagnasjon, som på 1980-tallet førte til kommunismens fall. Bresjnevs utenrikspolitikk var preget av forsøkene på avspenning med USA på 1970-tallet, men han huskes også for invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968 og for å ha startet krigen i Afghanistan.