Slaget ved Stirling Bridge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Stirling Bridge (skotsk-gælisk: Blàr Drochaid Shruighlea) var et av de første hærslag i en rekke av konflikter og trefninger i den skotske uavhengighetskrig. Den 11. september 1297 møttes nær Stirling ved elven Forth de skotske styrkene ledet av Andrew Murray (de Moray) og William Wallace med de engelske styrkene ledet av John de Warenne, 6. jarl av Surrey. De engelske styrkene gikk tapende ut av slaget.
Slaget ved Stirling Bridge | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen | |||||||
Dagens Stirling Bridge med Wallace-monumentet i bakgrunnen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Skottland | England | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Andrew Murray William Wallace | John de Warenne Hugh Cressingham | ||||||
Styrker | |||||||
Ca. ~300 kavaleri ~5000 til 6000 fotsoldater | ~2000 kavaleri[1] ~7000 fotsoldater[1] | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent | Betydelig 100 kavaleri drept[2] 5000 fotsoldater drept[2] |
Skottland var i 1296 fullstendig underlagt England. Etter engelske seire ved Dunbar og Berwick, hadde kong Johan Balliol overgitt seg og ble tatt som fange til England. Kong Edvard I av England reiste gjennom Skottland som sin nye eiendom så langt nord som Elgin og fjernet skjebnesteinen fra Scone Abbey for å ta den tilbake til London. Steinen var viktig del av de skotske kroningsseremoniene og Edvard I aktet å sikre at ingen ny konge ville bli kronet i Skottland. Landet hadde opphørt å eksistere som en fri og selvstendig nasjon.[3] Den skotske adelen, de naturlige lederne i landet, var stort sett fraværende. Murray og Wallace tilhørte lavadelen, og det opprør mot de engelske okkupantene som de ledet synes å ha vært et folkelig bevegelse.[4]
Betydningen av slaget var enorm: Slaget ved Stirling Bridge var den første store skotske seieren i uavhengighetskrigene, og plasserte Skottland tilbake under skotsk kontroll og løftet William Wallace til en posisjon med politisk dominans.[5] Smart taktikk hjalp en liten skotsk hær til å beseire en langt større engelsk hær.[6]