Stone of Scone
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stone of Scone (skotsk-gælisk: An Lia Fàil; skotsk: Stane o Scuin), også kjent som Stone of Destiny («Skjebnesteinen») og i England som Coronation Stone («Kroningssteinen»), er en blokk av rød sandstein som tradisjonelt ble oppbevart i det nå ødelagte klosteret Scone Abbey nær Perth i Skottland. Steinblokken er historisk viktig for Skottland da den i århundrer ble benyttet ved kroningen av skottenes konger, og siden ved engelske og britiske monarker.
Dens størrelse er 660 x 425 x 270 mm, og veier omtrentlig 152 kg. Et kors er grovt innrisset på den ene overflaten og det er satt inn jernringer i hver ende for å lette transport.[1] Siste gang steinen var i bruk i en kroningsseremoni var ved kroningen av dronning Elizabeth II, dronning av Storbritannia og Nord-Irland.
Steinen ble også omtalt som «Jakobs putestein», en referanse til den israelittiske patriarken Jakob som i henhold til Første Mosebok benyttet en stein som hodepute, og da han fikk visjoner i sin søvn, innviet han steinen til Gud.[2] Kongene av Dalriada skal ha brukt den som kroningsstein da de levde i Irland, og tok den med seg da de invaderte Caledonia. En annen teori er at den var et alter som ble brukt av Kolumba av Iona på hans misjonsreiser. Det som er sikkert er at siden kong Kenneths tid, på midten av 800-tallet, satt skotske monarker på den under sin kroning.