Operasjon Masterdom
From Wikipedia, the free encyclopedia
Krigen i Vietnam (1945–1946) er en betegnelse på den væpnede konflikten i Vietnam, da andre verdenskrig var over og etterfulgte den ubetingede japanske kapitulasjonen.
Operasjon Masterdom | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Oppbygging til den første indokinesiske krig | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Viet Minh | Storbritannia Britisk India Frankrike Japan | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Hồ Chí Minh Vo Nguyen Giap Le Duan | Douglas Gracey Philippe Leclerc de Hauteclocque |
Franske kolonifelttog |
---|
Brasil (1557–60) – Florida (1562–65) – Brasil (1612–15) – Marokko (1629) – Nord-Amerika (1641–1701) – Texas (1685–89) – Siam (1688) – Nord-Amerika (1689–97) – Nord-Amerika (1702–13) – Mississippi (1721–52) – Nord-Amerika (1721–1725) – Burma (1729–56) – Nord-Amerika (1744–48) – India (1746–48) – India (1749–54) – Nord-Amerika (1754–60) – Øst-Asia (1757–63) – Vietnam (1777–1820) – Nord-Amerika (1778–83) – Nord-Amerika og Asia (1778–83) – Haiti (1791–1804) – Santo Domingo (1796–1809) – Egypt-Syria (1798–1801) – Karibia (1804–10) – Indiskehav (1809–11) – Java (1811) – Hellas (1828–33) – Algerie (1830–47) – Mexico (1838–39) – Marokko (1844) – Filippinene (1844–45) – Argentina (1845) – Vietnam (1847) – Senegal (1854) – Cochinchina (1858–62) – Kina (1860) – Syria (1860–61) – Mexico (1861–67) – Japan (1863–64) – Korea (1866) – Nord-Vietnam (1873–74) – Tunisia (1881) – Madagaskar (1883) – Elfenbenskysten (1883–98) – Tonkin (1883–86) – Kina (1884–85) – Nord-Vietnam (1886–96) – Dahomey (1890) – Dahomey (1892–94) – Siam (1893) – Madagaskar (1895) – Tsjad (1898) – Sudan (1898) – Kina (1901) – Sudan (1909–11) – Marokko (1911) – Syria (1919–21) – Kilikia (1920–21) – Marokko (1920–26) – Vest-Afrika (1940) – Indokina (1940–41) – Syria-Libanon (1941) – Madagaskar (1942) – Nord-Afrika (1943) – Indokina (1945) – Sør-Vietnam (1945–46) – Indokina (1946–54) – Tunisia (1952–56) – Algerie (1954–62) – Kamerun (1955-1962) – Egypt (1956) – Marokko (1957–58) – Tunisia (1961) |
De allierte landene var enige om at Frankrike var den suverene styresmakt i Fransk Indokina, men på grunn av det faktum at Frankrike var kritisk svekket som følge av den tyske okkupasjonen av landet, ble en anglo-indisk styrke sendt inn for å hjelpe franskmennene med å gjenopprette kontroll over den tidligere kolonien.
Den 13. september landet en fransk-britisk ekspedisjonsstyrke i Java i Nederlandsk Ostindia og Saigon, hovedstaden i Cochinkina (den sørlige delen av Fransk Indokina), begge tidligere okkupert av Japan. De allierte tropper i Saigon bestod av luftbåren avdeling, to britiske armeer i det 20. hindidivisjon og den franske femte kolonial-infanteriregiment, med den britiske generalen sir Douglas Gracey som øverstkommanderende. Sistnevnte proklamerte unntakstilstand den 21. september. Følgende kvelden tok de fransk-britiske styrkene kontrollen over Saigon. Viet Minh motsatte seg den anglo-indiske okkupasjonen, og svarte med å gjennomføre en rekke angrep på disse styrkene. I 1946 trakk ekspedisjonsstyrken seg ut, og etterlot franskmennene til å kjempe alene mot Viet Minh. Dette ville snart lede til den offisielle starten på den første indokinesiske krig.