Dronning Annes krig
From Wikipedia, the free encyclopedia
Dronning Annes krig varte fra 1702 til 1713 og var den andre av en serie på fire kriger utkjempet mellom Frankrike og England (senere Kongeriket Storbritannia) i Nord-Amerika for kontroll over det nordamerikanske kontinentet.
Franske kolonifelttog |
---|
Brasil (1557–60) – Florida (1562–65) – Brasil (1612–15) – Marokko (1629) – Nord-Amerika (1641–1701) – Texas (1685–89) – Siam (1688) – Nord-Amerika (1689–97) – Nord-Amerika (1702–13) – Mississippi (1721–52) – Nord-Amerika (1721–1725) – Burma (1729–56) – Nord-Amerika (1744–48) – India (1746–48) – India (1749–54) – Nord-Amerika (1754–60) – Øst-Asia (1757–63) – Vietnam (1777–1820) – Nord-Amerika (1778–83) – Nord-Amerika og Asia (1778–83) – Haiti (1791–1804) – Santo Domingo (1796–1809) – Egypt-Syria (1798–1801) – Karibia (1804–10) – Indiskehav (1809–11) – Java (1811) – Hellas (1828–33) – Algerie (1830–47) – Mexico (1838–39) – Marokko (1844) – Filippinene (1844–45) – Argentina (1845) – Vietnam (1847) – Senegal (1854) – Cochinchina (1858–62) – Kina (1860) – Syria (1860–61) – Mexico (1861–67) – Japan (1863–64) – Korea (1866) – Nord-Vietnam (1873–74) – Tunisia (1881) – Madagaskar (1883) – Elfenbenskysten (1883–98) – Tonkin (1883–86) – Kina (1884–85) – Nord-Vietnam (1886–96) – Dahomey (1890) – Dahomey (1892–94) – Siam (1893) – Madagaskar (1895) – Tsjad (1898) – Sudan (1898) – Kina (1901) – Sudan (1909–11) – Marokko (1911) – Syria (1919–21) – Kilikia (1920–21) – Marokko (1920–26) – Vest-Afrika (1940) – Indokina (1940–41) – Syria-Libanon (1941) – Madagaskar (1942) – Nord-Afrika (1943) – Indokina (1945) – Sør-Vietnam (1945–46) – Indokina (1946–54) – Tunisia (1952–56) – Algerie (1954–62) – Kamerun (1955-1962) – Egypt (1956) – Marokko (1957–58) – Tunisia (1961) |
Tidlig i krigen, i 1702, erobret og brente engelskmennene det spanske St. Augustine i Florida. De klarte imidlertid ikke å erobre hovedfortet i byen, noe som resulterte i at felttoget ble sett på som mislykket fra engelskmennene. Spanjolene holdt St. Augustine og Pensacola i over 100 år etter krigen, men deres misjonssystem i Florida ble ødelagt. Engelsk militærhjelp til kolonistene som slåss mot franskmennene, var stort sett ineffektiv i områdene rundt Charleston i Syd-Carolina og New York-New England fronten mot franskekontrollerte kanadiske områder. Franske styrker og deres innfødte allierte angrep New England fra Canada, og de lyktes i å ødelegge Deerfield i Massachusetts i 1704. Tilbake i Florida ble apalacheene desimert i det som senere ble kjent som apalachee-massakren i 1704. De overlevende indianere ble flyttet til Savannah-elven som en slags livegne. De skulle senere delta i Yamaseekrigen i 1715.
I 1707 var det to separate forsøk på beleiring av Pensacola av engelsk-støttede Creek-indianere.
Etter at den franske havnebyen Port-Royal i Nova Scotia ble erobret av Francis Nelson i 1710, ble Acadia den britiske provinsen i Nova Scotia. I 1712 ble en våpenhvile erklært, og Kongeriket Storbritannia fikk Newfoundland, Hudson Bay-regionen og den karibiske øya St. Kitts. Freden varte helt til kong Georgs krig i 1744.
Den britiske erobringen av Acadia skulle tilslutt føre til alvorlige konsekvenser for de franske innbyggerne. I 1755, under den franske og indianske krig, ble mange forvist fra kolonien. Noen av de forviste endte i Louisiana.