Offas dike
From Wikipedia, the free encyclopedia
Offas dike (på walisisk Clawdd Offa) var et omfattende byggverk bestående av forsvarsvoller ved grensen mellom England og Wales, nå synlig i form av spor i terrenget. Vollene ligger langs hele grensestrekningen, fra elven Dee i nord til elven Wye i sør, et strekk på omkring 240 km. De ble ikke bygget som en sammenhengende voll langs hele strekningen, bare på de delene der ingen naturlige barrierer allerede fantes. Dette betyr at den faktiske sammenlagte lengden av vollene var omkring 130 km. Vollen er på enkelte steder opp til 20 m bred (inklusive vollgrav) og opp til 2,5 m høy.
Byggherre betraktes som kong Offa av Mercia på 700-tallet, og som har gitt navn til vollen. Flere deler av vollen kan ha eldre opprinnelse. Vollen tjente som forsvarsverk mot invasjon og inntrenging fra den walisiske siden, men kanskje framfor alt som en synlig grense. Den hadde åpenbart en symbolsk verdi som grensemarkør – George Borrow gjengir tradisjonelle legender i Wild Wales,
[I]t was customary for the English to cut off the ears of every Welshman who was found to the east of the dyke, and for the Welsh to hang every Englishman whom they found to the west of it.[1]
Også dagens grense mellom England og Wales følger i hovedsak samme rute som vollen. Volden er symbolsk lik Hadrians mur mellom England og Skottland, selv om denne ikke ble bygget for å markere grense mot noen organisert trussel. Langs vollen går Offa's Dyke Path, en vandringsvei som inngår i de nasjonale vandringsveiene British National Trails. Offas dike har også motstykker i Danmark (Dannevirke) og Sverige (Götavirke).