Offa av Mercia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Offa (død 29. juli 796) var konge av Mercia, et kongedømme i angelsaksiske England fra 757 til sin død. Før Wessex ble det dominerende riket i regionen i det 800-tallet var Offa den mektigste av de angelsaksiske kongene, og han omtales derfor som den første konge av hele England sør for Humber. Offa var sønn av Thingfrith og en etterkommer av Eowa, bror av Penda, som noe århundrer tidligere hadde styrt Mercia. Offa kom på tronen etter en periode med innbyrdeskrig som følge av at Offas slektning Æthelbald ble myrdet i 757. Offa beseiret en annen som krevde tronen, Beornrad, og kunne ubestridt bli konge av Mercia. Under Æthelbald hadde Mercia kontrollert store deler av det sørlige England, men etter hans død hadde riket blitt svekket. I de første årene av Offas styre benyttet han til å gjenoppbygge Mercias maktposisjon over de andre angelsaksiske rikene i Midlands, mindre riker som Hwicce og Magonsæte. Ved å dra fordel av ustabiliteten i kongedømmet Kent greide han å etablere seg selv som overherre. Offa kontrollerte også Sussex ved 771, skjønt hans autoritet ble utfordret i begge riker. På 780-tallet hadde han overherredømme over det meste sørlige England, og allierte seg med Beorhtric av Wessex, som giftet seg med Offas datter Ædburh, og fikk fullstendig kontroll over områdene i sørøst. Han ble også overherre av kongedømmet East Anglia og fikk kong Æthelberht II av East Anglia halshogd i 794, kanskje for å ha gjort opprør mot ham.
Offa Konge av Mercia, Kent og East-Anglia | |||
---|---|---|---|
Født | 8. århundre | ||
Død | 29. juli 796[1] Bedford | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Cynethryth[2] | ||
Far | Thingfrith | ||
Barn | Ecgfrith Eadburh | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Mercia | ||
Gravlagt | Bedford | ||
Annet navn | Offa Þincfriþing Rex Merciorium | ||
Regjeringstid | Mercia:757-796 Kent:785-796 East-Anglia:794-796 | ||
Offa var en kristen konge som kom i konflikt med kirken, særlig Jænberht, erkebiskop av Canterbury. Offa overtalte pave Hadrianus I til å dele erkebispedømmet Canterbury og opprette et nytt erkebispedømme i Lichfield. Det reduserte Canterburys makt og kan ha vært motivert av Offas ønske om å få en erkebiskop til å innvie hans sønn Ecgfrith som konge ettersom det er mulig at Jænberht hadde nektet å utføre en slik seremoni, som skjedde i 787. Otta også en strid med biskopen i Worcester som ble bisatt ved rådet i Brentford i 781.
De mange bevarte mynter fra Offas styre viser elegante beskrivelser av ham, og den kunstneriske kvaliteten av disse bildene overgikk de samtidige frankiske myntene. En del av hans mynter viser bilder av hans hustru Cynethryth – den eneste angelsaksiske dronning som noen gang ble avbildet på en mynt. Kun tre gullmynter fra Offas tid har blitt bevart: den ene er en etterligning av en abbasidisk dinar fra 774 og hadde arabisk tekst på den ene siden og «Offa Rex» på den andre. Det er usikkert hva som var bruken av gullmyntene, men det er mulig de bli preget for å benyttes som kostbare donasjoner eller gaver til Roma.
Mange historikere har vurdert Offa som den mektigste av de angelsaksiske konger før Alfred den store. Hans herredømme omfattet aldri Northumbria, skjønt han ga sin datter Ælfflæd i ekteskap til den northumbriske kong Æthelred i 792. Tidligere ble Offas styre vurdert som en del av en prosess som førte fram til et forent England, men der ikke lenger full enighet om. I ordene til en historiker: «Offa var drevet av maktbegjær, ikke en visjon om et forent England; og hva han etterlot var et omdømme, ikke en arv.» [3] Offa døde i 796; han ble etterfulgt av sin sønn Ecgfrith, men han styrte kun i mindre enn fem måneder før han ble erstattet av Coenwulf som konge.