New Model Army
From Wikipedia, the free encyclopedia
New Model Army var en stående hær først opprettet den 15. februar 1645 av parlamentarianerne under den engelske borgerkrigen, og til sist oppløst etter restaurasjonen i England (gjeninnføringen av monarkiet) i 1660. Den adskilte seg fra andre hærer som ble benyttet i den engelske borgerkrigene (1639-1653) ved at soldatene i hæren tjenestegjorde hvor som helst i landet, i stedet for å være begrenset til et enkelt område eller garnison. Den besto av profesjonelle soldater ledet av erfarne generaler, mens de fleste andre enheter besto av utskrevne eller hastig vervede soldater ledet av aristokrater uten militær opplæring. I tillegg til sine militære framganger ble New Model Army også kjent for sin fanatiske puritanisme. For å etablere et profesjonelt offiserskorps ble hærens ledere forbudt å ha seter i overhuset eller i underhuset. Det var for å sørge at de var adskilt fra de politiske eller religiøse fraksjonene blant parlamentarikerne.
- «New Model Army» har flere betydninger.
New Model Army | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Aktiv | 1645–1660 | ||
Land | Det engelske samveldet | ||
Etablert | 1645 | ||
Nedlagt | 1660 | ||
Sjef | Thomas Fairfax | ||
Type | Armé | ||
Hovedkvarter | London | ||
Operativt oppdrag |
Den nye hæren ble opprettet dels fra veteransoldater som allerede hadde dypt holdt puritansk religiøs tro, og dels fra vernepliktige som brakte med seg mange radikale oppfatninger om religion eller samfunn. Mange av dens vanlige soldater hadde derfor avvikende eller radikale synspunkter som var unike blant engelske hærer. En enkelt hær på 22 000 mann ble hovedsakelig først dannet av ukoordinerte styrker av «rundhoder» fra den første fasen av den engelske borgerkrigen. Dens første øverstkommanderende var den puritanske Thomas Fairfax, med Philip Skippon som kommanderte infanteriet og Oliver Cromwell som hadde ansvaret for kavaleriet. Hæren kom til å bestå av regelmessig betalte, godt disiplinerte og riktig trente menn. Opprykk skjedde grunnet fortjeneste. Hæren var uløselig involvert i den nasjonale utviklingen fram til gjeninnføringen av monarkiet. Religiøs og politisk radikalisme gjennomsyret raskt dens rekker.[1] Selv om hærens senioroffiserer ikke delte mange av soldatenes politiske radikale meninger, førte deres uavhengighet fra parlamentet til hærens vilje til å bidra til både parlamentets autoritet og til å styrte kronen, og til å etablere det engelske samveldet fra 1649 og som varte til 1660, og som omfattet en periode med direkte militærstyre.
Rundhodene var oppnavnet til de som støttet parlamentet under den engelske borgerkrigen, også omtalt som parlamentarikerne. En del puritanere, men slett ikke alle, hadde håret klippet kort rundt skallen, og de var således en opplagt kontrast til andre menn med langt hår og med krøller.[2] Religiøs og politisk radikalisme gjennomsyret raskt dens rekker.