Rundhodene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rundhodene var oppnavnet til de som støttet parlamentet under den engelske borgerkrigen. De var også kjent under betegnelsen parlamentarikere. De kjempet mot kong Karl I av England og hans tilhengere, cavalierne, det vil si rojalistene, som hevdet kongens enevelde, og kongenes guddommelige rett.[1] Målet til rundhodenes fraksjon var å gi parlamentet øverste kontroll over den utøvende administrasjonen.[2]
- Denne artikkelen omhandler en av partene i Den engelske borgerkrigen. Se parlamentarisme for informasjon om konseptet.
De fleste rundhoder eller parlamentarikere synes å ha søkt et konstitusjonelt, forfatningsmessig monarki istedenfor et absolutt, eneveldig monarki som Karl I forventet. Mot slutten av den andre borgerkrigen i 1649 var imidlertid alminnelige mistillit og antipati mot kongen såpass stor at det gjorde det mulig for republikanske ledere, blant dem parlamentarikerne som Oliver Cromwell, å forby monarkiet helt og holdent og etablere et republikansk samvelde. Rundhodenes øverstkommanderende i den første borgerkrigen, lord Fairfax, forble tilhenger av konstitusjonelt monarki, det samme var mange andre ledere som Edward Montagu.
Englands mange puritanske og presbyterianske var bortimot alle tilhengere av rundhodene, det samme var mange mindre religiøse grupper som independents («de uavhengige»), men mange rundhoder var i Den engelske kirke, og det samme mange var mange rojalister. Andre politiske og religiøse fraksjoner blant rundhodene var diggers («graverne»), levellers («utjevnerne») og fifth monarchists («femtemonarkistene»).