Giuseppe Garibaldi
italiensk geriljaleder og nasjonalist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Giuseppe Garibaldi (født 4. juli 1807 i Nice (Frankrike), død 2. juni 1882 i Caprera i Italia) var en italiensk geriljaleder og nasjonalist. Han var en av de mest sentrale personene i prosessen som førte til Italias samling.
Giuseppe Garibaldi | |||
---|---|---|---|
Født | 4. juli 1807[1][2][3][4] Nice (Det første franske keiserdømme)[5][6] | ||
Død | 2. juni 1882[1][2][4][7] (74 år) Caprera (Kongedømmet Italia)[8][6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent, selvbiograf, motstandskjemper, militært personell, leiesoldat | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Anita Garibaldi (1842–1849) Giuseppina Raimondi (1860–1876) Francesca Armosino (1880–1882) | ||
Barn | 8 oppføringer
Ricciotti Garibaldi
Rosa Garibaldi Teresa Garibaldi Clelia Garibaldi Manlio Garibaldi Rosita Garibaldi Anita Garibaldi Menotti Garibaldi | ||
Parti | Estrema sinistra storica (1877–1882) Historiske venstre (1867–1877) Partito d'Azione (1848–1867) La Giovine Italia (1831–1848) | ||
Nasjonalitet | 6 oppføringer
Riograndense Republic
Kongedømmet Italia (1861–1882) Den tredje franske republikk Det første franske keiserdømme Kongeriket Sardinia Peru[9] | ||
Gravlagt | Caprera | ||
Utmerkelser | Storoffiser av Italias militærorden Medaglia d'oro al valor militare Medaglia commemorativa dei Mille di Marsala Escudo de San Antonio (1846)[10] | ||
Signatur | |||
Garibaldi var frontfigur for Risorgimento, den italienske bevegelsen for nasjonal enhet, på en tid da Appenninerhalvøya var oppdelt i en rekke stater, bl.a. Kirkestaten og kongeriket De to sicilier. Han var under Giuseppe Mazzinis innflytelse, Mazzini var en av datidens ledende italienske nasjonalistiske teoretikere. Etter å ha deltatt i et mislykket opprør i Piemonte i 1834 ble Garibaldi dømt til døden. Men han lyktes i å flykte til Sør-Amerika og ble der i 14 år.
I revolusjonsåret 1848 vendte han tilbake til Europa og samlet en geriljaarmé. Da den ble beseiret, måtte Garibaldi forlate hjemlandet på nytt, og han kom ikke tilbake igjen før i 1854. Seks år senere innledet Garibaldi et felttog der han erobret Sicilia og Napoli med en hær. Etter ankomsten til Sicilia lot han seg utrope til diktator i Viktor Emmanuel IIs navn. Kort tid etter lyktes det hans geriljastyrker å beseire den napolitanske kongens hær.
Garibaldis innsats ledet til slutt til grunnleggelsen av Kongeriket Italia.