Det nye rike i Egypt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det nye riket betegner en epoke i oldtidens egyptiske historie. Perioden fulgte den andre mellomepoke, og omfatter det 18., 19. og 20. dynasti. Karbondatering har plassert dateringen av Det nye rike til nøyaktig mellom 1570 og 1544 f.Kr.[1] Den ble etterfulgt av den tredje mellomepoke. Det nye riket var Egypts mest blomstrende periode, og markerte høydepunktet av Egypts makt.[2] Den senere delen av denne perioden, under 19. og 20. dynastier (1292–1069 f.Kr.), er også omtalt Ramsesperioden ved at det var elleve faraoer som tok navnet til Ramses I, grunnleggeren av 19. dynasti.
Muligens som et resultat av det utenlandsk styret til hyksosene i andre mellomperiode, forsøkte Det nye rike å opprette en buffer mellom Levanten og Egypt, og fikk således sin største geografiske utbredelse. Tilsvarende, som svar på meget suksessfull angrep fra det mektige kongedømmet Kusj på 1600-tallet f.Kr.,[3] følte Det nye rike som nødtvunget til å ekspandere så langt sør som til Nubia og holde store områder i Midtøsten. Egyptiske hærer bekjempet hettittiske hærer for kontroll over området som tilsvarer dagens Syria.