Den peruanske uavhengighetskrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den peruanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia del Perú; på quechua omtrent: Piruw Kachariy Awqanakuy) var en serie konflikter som ble utkjempet for å frigjøre visekongedømmet Perú fra spansk styre. Disse konfliktene var en del av de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene, som var en relaterte serie uavhengighetskamper i Latin-Amerika som etterfulgte den franske invasjonen av Spania i 1808, som igjen var en del av Napoleonskrigene i Europa. Dermed hadde denne konflikten militære og politiske forbindelser med de andre selvstendighetskampene på kontinentet, og hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene.
Guerra de Independencia del Perú | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene | |||||||
General San Martín erklærer Perús uavhengighet 28. juli 1821, malt av Juan Lepiani i 1904. Kartet under felttog i Ecuador, Perú og Bolivia i 1823–1826 tegnet av Agustin Codazzi i 1840. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Patrioter: Peru[2] Río de la Platas forente provinser[3] Chile[4] Gran Colombia[5] Utenlandske frivillige: Storbritannia og Irland[6] | Rojalister: Allierte quechuaer | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Francisco Antonio de Zela † Mateo Pumacahua † José de San Martín José de la Riva Agüero José Bernardo de Tagle Simón Bolívar Antonio José de Sucre | José Ferdando de Abascal y Sousa Joaquín de la Penzuela José de la Serna Pedro Antonio Olañeta † | ||||||
I Peru sto rojalistene mye sterkere enn i de andre søramerikanske landene, og rundt 1821 var det rojalistenes eneste gjenværende befestning i det kontinentale Amerika, hvor de kjempet mot frihetsforkjemperne i Bolivia, Chile og Quito. Da hadde en rekke opprør allerede blitt slått ned av rojalistenes hærer. Perú ble dermed ikke selvstendig før etter José de San Martíns argentinsk-chilenske (1820–1823) og Simón Bolívar og Antonio José de Sucres storkolombianske (1823–1825) felttog i Perú at selvstendigheten til ikke bare Perú, men også resten av det latinamerikanske fastlandet, ble sikret.