Visekonge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Visekonge er en tittel som tidvis er blitt brukt om en monarks øverste representant, en adelsmann eller en høy embetsmann, i et område.[1] Andre titler som er brukt om denne funksjonen, er eksempelvis guvernør og høykommissær. Visekonge som ord gir imidlertid stillinga ei sterkere tilknytning til tronen, men hva slags betydning dette har hatt i praksis, har variert. I noen tilfeller har tittelen vært forbeholdt medlemmer av kongefamilien, som da gjerne har hatt stillinga som en slags skole.
Begrepet visekonge kommer fra engelsk viceroy, stammer fra det latinske prefikset eller forstavelsen vice-, som betyr «i stedet for» og anglo-normanniske roy (gammelfransk roi), som betyr «konge».[2] Dette betegner stillingen som en som handler på vegne av en konge eller monark.[3][4] En visekonges territorium kan kalles et visekongedømme, selv om dette begrepet ikke alltid brukes. Adjektivformen er visekongelig.[5]