Carl Schmitt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Carl Schmitt (født 11. juli 1888 i Plettenberg i provinsen Westfalen i kongedømmet Preussen i keiserdømmet Tyskland, død 7. april 1985 samme sted i Vest-Tyskland) var en tysk jurist, rettsteoretiker og politisk filosof.
Carl Schmitt | |||
---|---|---|---|
Født | 12. juli 1888[1][2][3][4] Plettenberg[5] | ||
Død | 7. apr. 1985[1][2][3][6] (96 år) Plettenberg[7] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, geopolitiker, politiker | ||
Akademisk grad | Juris Doctor habilitasjon | ||
Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München (studieretning: lov og rett) Universität Berlin (studieretning: lov og rett) Universität Straßburg (–1910) (akademisk grad: kandidat nauk i juss) | ||
Doktorgrads- veileder | Fritz van Calker | ||
Ektefelle | Pavla Dorotić[8] Duška Schmitt[8] | ||
Søsken | Auguste Schmitt | ||
Barn | Anima Schmitt de Otero | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Plettenberg | ||
Han var en av 1900-tallets mest kjente og samtidig også omdiskuterte tenkere rundt spørsmålet om politisk maktutøvelse.[9] Schmitt plasserte seg i en katolsk filosofisk tradisjon, og er kjent som kritiker av liberalismen, og hans liberalismekritikk har fått en bred appell til svært ulike lesere over store deler av det politiske spekteret; han omtales av Rune Slagstad som «en av den konservative revolusjonens teoretikere med et tankevekkende gjennomslag også på venstreradikalt hold».[9] Han har særlig vært omstridt på grunn av sitt ambivalente forhold til nasjonalsosialismen under regimets første år, og han har blitt omtalt som «det tredje rikets kronjurist»; på den annen side kom Schmitt etterhvert på kant med nazistene og ble i stor grad isolert fra 1937. Hans verker har blitt lest og diskutert av en rekke tenkere, så forskjellige som Walter Benjamin, Leo Strauss, Jürgen Habermas, Friedrich Hayek, Jacques Derrida, Hannah Arendt, Susan Buck-Morss, Giorgio Agamben, Jaime Guzmán, Antonio Negri, Slavoj Žižek og Avital Ronell.[10]
Tiden etter den kalde krigen har vært preget av fornyet faglig interesse for Schmitt, og hans tenkning har særlig vært innflytelsesrik innen nykonservatismen i USA fra 1990-årene og fremover.[11] Schmitt har også fått stor innflytelse i Kina i det 21. århundre, etter at hans arbeid utkom på kinesisk rundt årtusenskiftet, og hans tenkning har påvirket kinesisk syn på statens rolle og nye sikkerhetslover.[12]