Provinsen Westfalen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Provinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925.[1] Provinsens administrative sete befant seg i Münster.
Provinsen Westfalen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Provinz Westfalen | |||||||
| |||||||
Grunnlagt | 30. april 1815 | ||||||
Opphørt | 23. august 1946 | ||||||
Hovedstad | Münster | ||||||
Areal | 20 215 km² | ||||||
Befolkning | 4 811 219 (1925) | ||||||
Bef.tetthet | 238 innb./km² | ||||||
Styreform | Provins innenfor Kongeriket Preussen og Fristaten Preussen | ||||||
Overpresident | Ludwig Friedrich Freiherr von Vincke (1816–1844) (første) Rudolf Amelunxen (1945–1946) (siste) | ||||||
Offisielle språk | Tysk | ||||||
Statskirke | Ingen. Flere kirkesamfunn, fordelt på (1871): Katolisisme: 53,5 % Den evangelisk-lutherske kirke: 45,3 % jøder: 1,0 % andre: 0,2 % | ||||||
Eksisterte | 30. april 1815 – 23. august 1946 | ||||||
Valuta | Prøyssisk thaler 1815–1857 Vereinsthaler 1857–1871 Goldmark 1871–1914 Papirmark 1914–1923 Rentenmark 1923–1924 Reichsmark 1924–1946 | ||||||
Nasjonalsang | Westfalenlied | ||||||
Provinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne.
Den nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen.
Forvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.
I tillegg var de konfesjonelle grensene en stadig tilbakevendende utfordring. Westfalen og Rhinprovinsen var tradisjonelle katolske områder i det overveiende protestantiske Preussen. Ved opprettelsen hadde provinsen Westfalen omkring 1,1 millioner innbyggere, hvorav 56 % var katolikker, 43 % var protestanter, mens omkring 1 % var jøder. Det gjenspeilet seg i en svært differensiert politisk kultur, hvor spesielt den katolske adelen, som hadde spilt en fremtredende rolle i de gamle geistlige statene, stilte seg overveiende negative til de nye makthaverne i Berlin. Forskjellene gjenspeilet seg likevel også i en rik og sofistikert kulturhistorie.
I politikken dominerte de borgerlige partiene. Fra 1899 til 1919 tilhørte overpresidenten Freikonservative Partei. Under Fristatens dager, fra 1919 og fremover, vekslet embedet mellom det katolske Deutsche Zentrumspartei og det konservative Deutschnationale Volkspartei.
Provinsen Westfalen opphørte å eksistere den 23. august 1946, sammen med oppløsningen av de øvrige prøyssiske provinsene i den britiske okkupasjonssonen. Samme dag ble dens territorium innlemmet i den nye tyske delstaten Nordrhein-Westfalen.