Alfonso X
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alfonso X (født 23. november 1221, død 4. april 1284) var konge av Castilla, León og Galicia fra 30. mai 1252 og til sin død i 1284. I løpet av det keiserlige valget i 1257 valgte en avvikende fraksjon ham til konge av romerne (latin: Rex Romanorum; tysk: Römisch-deutscher König) den 1. april. Han frasa seg sitt keiserlige krav i 1275, og da han gikk inn i en allianse med England i 1254 sa han også fra seg krav på Gascogne. Han ble kalt el Sabio eller o Sabio («den vise» eller «den lærde»), grunnet sine mangfoldige akademiske interesser.
Alfonso X Konge av Castilla, León og Galicia «Konge av romerne» (omstridt) | |||
---|---|---|---|
Født | 23. nov. 1221[1] Toledo | ||
Død | 4. apr. 1284[1] (62 år) Sevilla | ||
Beskjeftigelse | Skribent, astronom, hersker, komponist, lyriker, historiker, jurist | ||
Embete | |||
Ektefelle | Violante av Aragón (1246–)[2][3] | ||
Partner(e) | Maria Alfonso de Leon Mayor Guillen de Guzmán | ||
Far | Ferdinand III av Castilla[2] | ||
Mor | Elisabeth of Swabia[2] | ||
Søsken | 11 oppføringer
Infante Henry of Castile
Phillip av Kastillia Ferdinand, Count of Aumale Manuel, Senhor de Villena Frederick of Castile Sancho of Castile Eleonore av Castilla Ferdinando di Castiglia Luigi di Castiglia Berenguela de Castilla Maria de Castilla | ||
Barn | 15 oppføringer
Beatrice of Castile, Marchioness of Montferrat[2]
Ferdinand de la Cerda Sancho IV av Castilla Peter of Castile, Lord of Ledesma[4] John of Castile, Lord of Valencia de Campos[4] Violant of Castile[4] James of Castile, Lord of Cameros[4] Beatrice of Castile Alfonso Fernández el Niño[4] Eleanor of Castile[4] Constanza de Castilla[4] Martin Alfonso de Castilla[4] Urraca Alfonso de Castilla[5][4] Isabel de Castilla[4] Berengaria of Castile, Lady of Guadalajara[4] | ||
Nasjonalitet | kronregionen Castilien | ||
Gravlagt | Katedralen i Sevilla | ||
Regjeringstid | 1. juni 1252 – 4. april 1284 | ||
Forgjenger | Ferdinand III | ||
Etterfølger | Sancho IV den modige | ||
Alfonso X utviklet det kosmopolitiske hoff som oppmuntret kunst, kultur og lærdom. Jøder, muslimer og kristne hadde framtredende roller i hans hoff. Som et resultat av hans oppmuntring til å oversette verker fra arabisk og latin til Castillas morsmål, kastiljansk (forløperen til dagens spansk),[6] mange intellektuelle endringer skjedde, kanskje den mest kjente er oppmuntringen til å benytte kastiljansk som hovedspråk for høyere lærdom, vitenskap og lov.
Alfonso var også en framtredende forfatter av galisisk-portugisisk poesi (tidvis kalt for trovadorismo i Portugal og trobadorismo i Galicia), slik som Cantigas de Santa Maria («Sanger om Jomfru Maria»), og som er like bemerkelsesverdig for deres musikalske notasjon som for deres litterære fortreffelighet. Alfonsos vitenskapelige interesser — han er tidvis kalt for el Astrólogo, «astrologen» — fikk ham til støtte opprettelsen av de alfonsinske tabeller, og krateret Alphonsus på Månen er navngitt etter ham. Som lovgiver introduserte han den første lovverket på morsmålet i Spania, Siete Partidas, med den hensikt å etablere en felles sett av normgivende regler for kongedømmet. Han opprettet Mesta, det vil si Honrado Concejo de la Mesta på spansk,[7] og var en sammenslutning av sauebønder på slettene.
Han degraderte myntvalutaen for å finansiere sitt krav på den tyske krone. Han utkjempet en vellykket krig med Portugal, og en mindre vellykket krig med emiratet Granada. Mot slutten av sitt styre var han oppslukt i en borgerkrig med sin eldste overlevende sønn, den framtidige Sancho IV av Castilla, som kom til fortsette også etter hans død.