Øy
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ei øy er eit landområde som ikkje er bunde fast til eit kontinent. Mindre øyar vert kalla holmar medan steinar som så vidt stikk opp av havet vert kalla skjer. Etter dei sameinte nasjonane sin definisjon, skal ikkje område som er for små til å oppretthalda busetnad reknast som øyar.[1]
Medan ein tidlegare berre kunne nå øyar med båt, har mange no samband med fastlandet gjennom bruer og undersjøiske tunnelar. I tillegg kan ein òg nå dei luftvegen. Det finst likevel framleis mange ferjesamband mellom øyar og fastlandet.
Det finst fleire øynasjonar i verda, til dømes Island, Færøyane og Storbritannia. Indonesia er den mest folkerike øynasjonen, og her ligg òg den øya det bur mest folk på i verda, Java.
Grønland vert som regel rekna som den største øya i verda, ettersom Australia er ein eigen verdsdel.
Noreg er eit av landa i verda med flest øyar innanfor grensene sine. Andre kystnasjonar, til dømes Litauen, har ikkje ei einaste øy utanfor kysten sin.