Jan Oort
universitetslærar / From Wikipedia, the free encyclopedia
Jan Hendrik Oort (28. april 1900–5. november 1992) var ein nederlandsk astronom som gjorde viktige bidrag i å forstå Mjølkevegen og ein pioner innan feltet radioastronomi.[1] Han er blitt omtalt som ein av dei største astronomane på 1900-talet[2][3] I 1955 var Oort nemnt i magasinet Life si liste over dei 100 mest kjende personane som var i live då.[4]
Jan Oort | |||
| |||
Fødd | 28. april 1900(1900-04-28) Franeker i Friesland | ||
---|---|---|---|
Død | 5. november 1992 (92 år) Leiden i Sør-Holland | ||
Nasjonalitet | Nederlandsk | ||
Område | Astronomi | ||
Yrke | astronom, fysikar, professor, universitetslærar | ||
Institusjonar | Universitetet i Leiden Universitetet i Leiden Universitetet i Leiden | ||
Alma mater | Universitetet i Groningen | ||
Doktorgradsrettleiar | Jacobus Cornelius Kapteyn | ||
Kjend for | Oortskya | ||
Utmerkingar | Vetlesenprisen (1966) Kyotoprisen (1987) | ||
Medlem | Royal Society Det sovjetiske vitskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det pavelege vitskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Den internasjonale astronomiske unionen National Academy of Sciences Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten |
Oort fann ut at Mjølkevegen roterer og forkasta ideen om at sola ligg i sentrum. Han oppdaga mystisk, usynleg «mørk materie» i 1932, som ein trur utgjer meir 90 % av universet og gravitansjonstiltrekkjinga skapar «grupper av stjerner i galaksar og galaksar i grupper.»[2][5] Han oppdaga den galaktiske haloen, ei gruppe stjerner som krinsar kring Mjølkevegen, men utafor hovudskiva.[6] I tillegg er Oort ansvarleg for mange viktige funn om kometar, inkludert forståinga av at banane deira «impliserte at det var mykje meir av solsystemet enn regionen som planetane dekkjer.»[2]
Oortskya, Oort-konstantar og asteroiden 1691 Oort er alle namnsette etter han.
Han var professor og direktør for observatoriet i Leiden 1945 til 1970 og han var president i International Astronomical Union (IAU) frå 1958 til 1961.