Yann Tiersen
fransk sanger og komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Guillaume Yann Tiersen (født 23. juni 1970 i Brest i Frankrike) er en bretonsk minimalistisk komponist og multiinstrumentalist bosatt i Paris i Frankrike. Noen kritikere har sammenlignet ham med komponister som Erik Satie, Philip Glass, Michael Nyman og Nino Rota.[trenger referanse] Han er blant annet kjent for filmmusikken til Den fabelaktige Amélie fra Montmartre og Good bye, Lenin!. Han bruker spesielt piano, fioliner og trekkspill i sine verker.
Yann Tiersen | |||
---|---|---|---|
Født | Yann Pierre Tiersen 23. juni 1970[1][2] (53 år) Brest | ||
Beskjeftigelse | Komponist, sanger, pianist, filmmusikkomponist, sanger og låtskriver | ||
Barn | Elliott Armen[3] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Ridder av Ordre des Arts et des Lettres | ||
Opphav | Brest | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Minimalistisk musikk, nyklassisisme, rock | ||
Instrument | Piano, multiinstrumentalist, vokal | ||
Aktive år | 1995– | ||
Plateselskap | Virgin, EMI, Mute Records | ||
Nettsted | https://www.yanntiersen.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Tiersen er utdannet ved musikkhøyskolene i Rennes, Nantes og Boulogne. Han fikk sitt gjennombrudd i Frankrike i 1998 med albumet La Phare, men det var først med filmmusikken til Den fabelaktige Amélie fra Montmartre at han slo internasjonalt igjennom.[trenger referanse] I tillegg til denne og Good bye, Lenin! har han skrevet musikken til filmene La Vie Rêvée des Anges (1998), Alice et Martin (1998), Qui Plume la Lune? (1999) og Dust Lane (2010).
I hans album er noen av hans musikkstykker rent instrumentelle, mens andre er sunget av ham selv eller gjestesolister.
Hans liveopptredener varierer betydelig. Noen ganger tar han med orkester og mange samarbeidspartnere, mens andre ganger spiller han mer minimalistiske konserter med bare ham selv, trommeslager, bassist og gitarist. Han spiller både piano, trekkspill og fiolin, og i tyngre sanger også elgitar.