Xiongnu
From Wikipedia, the free encyclopedia
Xiongnu (kinesisk: 匈奴, pinyin: Xiōngnú, Wade-Giles: Hsiung-nu) var en føderasjon av nomadiske stammer, med hovedområde i dagens Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Utover dette dominerte de i lange perioder deler av omliggende kinesiske provinser, deriblant Gansu og deler av dagens Xinjiang, hele Mongolia, det vestlige Mandsjuria og deler av det sørlige sentrale Sibir.
Fra 200-tallet f.Kr. og seks hundre år fremover utgjorde Xiongnu et uro-moment langs Kinas nordlige og nordvestlige grenser. Under Qin-dynastiet begynte kineserne utbyggingen av sine lange grensemurer. Dette var ikke å beskytte seg mot angrep fra føderasjonen; den var mer ekspansivt markerende. To mindre stammer, Rong og Di, som var uten relasjoner til xionggnu, ble tvunget til å flytte nord for murene. Med disse to bufferfolkene unna vei, kom kinesere og xiongnuer mer umiddelbart på hverandre. Etter at muren var bygget ble xiongnu-føderasjonen mer en størrelse som kineserne måtte forholde seg til, primært på Han-dynastiets tid.
Relasjonene mellom Kina og Xiongnu skiftet mellom gjentatte militære konflikter og mer fredelige perioder med gjensidig handel, betaling av skatter, og endog innbyrdes giftermål.
Vårt skriftlige kildemateriale om Xiongnu er nesten utelukkende nedtegnelser fra kinesiske historikere. Dette er blitt supplert av tverrfaglige studier innenfor arkeologi, genetikk og lingvistikk.
Deres DNA inneholdt både europeiske og asiatiske haplogrupper. I genetisk forstand tilsvarte Xiongnu dagens talere av tyrkiske språk, mongolske språk, såvel som finsk-ugriske og andre uralske språk. Noen forskere tror at Xiongnu-stammene snakket språk fra mange språkfamilier, og at det er vanskelig å fastslå noe «offisielt språk» fra kinesiske kilder.[1][2]
Føderasjonens geografiske beliggenhet i kjerneområdet for altaiske språk, har forårsaket hypoteser om at de snakket et tyrkisk eller mongolsk språk. Det finnes også hypoteser om at Xiongnu snakket et iransk språk. Kinesiske skribenter har bevart en setning fra språket til Xiongnu-stammen Jie. Transkripsjonen gir ingen mening på tyrkisk eller mongolsk, men tyder på at stammen snakket et utdødd språk innenfor den jenisejiske språkfamilien.
En av stammene til Xiongnu blir ofte identifisert med hunnerne, som emigrerte fra Sentral-Asia og invaderte Europa omkring 370. Dette er likevel ennå ikke blitt bevist.[3]