We Shall Overcome
From Wikipedia, the free encyclopedia
«We Shall Overcome» (bokstavelig; «Vi skal overvinne») er en protestsang som ble en av de fremste hymnene til borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968). Sangens tittelen og struktur er avledet fra en tidligere gospelsangen og salmen, «I'll Overcome Someday», av den afroamerikanske komponisten Charles Albert Tindley, utgitt i 1901. Protestsangen ble utgitt i 1947 som «We Will Overcome» i People's Songs Bulletin (en utgivelse av People's Songs, en organisasjon hvor Pete Seeger var direktør og styrende ånd). Den opptrådte i utgivelsen som et bidrag av og med en innledning av Zilphia Horton, daværende musikkdirektør av Highlander Folk School i Monteagle i Tennessee, en skole for voksenopplæring som underviste fagforeningsmedlemmer. Det var hennes favorittsang og hun lærte den til tallrike andre, blant annet Pete Seeger,[1] som tok den med i sitt repertoar, og det samme gjorde mange musikalske aktivister, blant annet Frank Hamilton og Joe Glazer, som spilte den inn på plate i 1950.
Sangen ble assosiert med den amerikanske borgerrettsbevegelsen fra 1959 da Guy Carawan hoppet inn som sangleder ved Highlander som da var fokusert på aktivisme som ikkevold og medborgerlige rettigheter. Den ble raskt bevegelsen uoffisielle hymne. Seeger og andre kjente folkesangere tidlig på 1960-tallet, slik som Joan Baez, sang sangen ved møter og forsamlinger, musikkfestivaler for folkesang og viser, og konserter i de amerikanske nordstatene. Det gjorde at den ble svært kjent. Etter at den ble berømt har sangen og andre sanger basert på den, som oversettelser og varianter, blitt brukt av en rekke protestmøter, forsamlinger og minnekonserter verden over. Blant annet ble den sunget av Bruce Springsteen ved minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 grunnet terrorangrepene i Norge 2011.