Wannsee-konferansen
møte for å koordinere utryddelsen av jødene i Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Wannsee-konferansen var et møte mellom ledende tyske tjenestemenn 20. januar 1942 i Berlin der samordning av jødeforfølgelsene i det tyskdominerte Europa ble drøftet. Holocaust, i form av drap på flere hundre tusen sivile, begynte sommeren 1941 i forbindelse med invasjonen av Sovjetunionen og hensikten med møtet var å sikre samarbeid mellom tyske institusjoner i arbeidet med utrydding av jødene.
Møtet ble innkalt og ledet av Reinhard Heydrich, leder for Reichssicherheitshauptamt (RSHA) som var det viktigste sentrale organet ved planlegging og gjennomføring av holocaust. De forskjellige grenene av Schutzstaffel (SS), sentrale sivile departementer (innenriks, justis og utenriks), NSDAP (nazistpartiet), rikskanselliet og den sivile administrasjonen for de okkuperte områdene samt personer med erfaringer fra deportasjon og massedrap var representert. Ingen av de øverste lederne innenfor naziregimet var til stede. De fleste deltakerne var universitetsutdannet og halvparten var jurister.
Møtet varte antakelig under 2 timer og dreide seg deportasjoner av jøder østover og håndtering av mischlinger (personer av delvis jødisk opphav). Fire av ialt 15 sider av referatet handler om mischlinger. Drøftingene på møtet gjaldt mest tekniske spørsmål (blant annet transportordning) og formelle problemer (for eksempel om personer i blandingsekteskap skulle deporteres). Til møtet hadde Adolf Eichmann laget en oversikt som anslo at det var 11 millioner jøder i Europa. Eichmann fortalte senere at det ikke var tvil om at møtet handlet om massedrap. Under møtet fremkom ingen motforestillinger mot den overordnete ambisjonen om å fjerne jødene.
Heydrich hadde tre viktige mål med møtet: (1) Godkjenning av og tilslutning til at deportasjoner østover var en del av løsningen på jødespørsmålet. (2) Bekreftelse på at SS skulle styre jødepolitikken. (3) Avklaring av hvilke personer som kunne deporteres fra selve Tyskland. De to første målene ble nådd og representantene for områdene i øst kom med nye radikale forslag for eksempel at jøder som ble påtruffet kunne henrettes på stedet. Heydrich og Hans Franks utsending ble i stor grad enige om at antallet jøder i Generalguvernementet skulle reduseres ved massedrap før nye kunne deporteres dit. Heydrich løste ikke problemet med Mischlinge og blandingsekteskap, og både justisdepartementet og propagandadepartementet fryktet konsekvensene av tvungne skilsmisser. I oktober 1942 ble justisminister Otto Georg Thierack enig med Himmler om inntil videre ikke å deportere Mischlinge.[1]
Wannsee-konferansen var en viktig hendelse under det pågående massemordet på jødene spesielt på grunn av Adolf Eichmanns referat som er et uvurderlig historisk dokument. Møtereferatet er ikke en fullstendig gjengivelse av drøftingene, men en sterkt redigert fremstilling som dels har preg av retningslinjer godkjent av Heydrich. Det er ellers bevart lite skriftlig fra den sentrale planleggingen av holocaust og det er usikkert når den overordnete beslutningen ble tatt; ingen andre dokumenter beskriver en fullstendig plan for å utslette jødene. Møtet ble trolig utsatt fra den 9. desember 1941 på grunn av angrepet på Pearl Harbor.
Møtet ble avholdt i Villa Marlier ved innsjøen Großer Wannsee i dagens Wannsee i bydelen Steglitz-Zehlendorf. Villaen hvor konferansen ble holdt kalles i dag Haus der Wannsee-Konferenz (Wannseekonferansens hus) og inneholder museum, undervisningsrom og mediatek.
Møtereferatet ble avdekket i forbindelse med rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Ni av femten deltakere fikk lite eller ingen straff. Josef Bühler ble dømt og henrettet blant annet med referatet som bevisgrunnlag. Adolf Eichmann, som var en underordnet person på møtet, ble dømt og henrettet i Israel i 1962. Heydrich ble drept i attentat våren 1942, fire omkom eller begikk selvmord i krigens sluttfase og Karl Eberhard Schöngarth ble dømt og henrettet for drap på britisk krigsfange.