Vilhelm av Gellone
fransk hærfører / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vilhelm av Gellone (fransk: Guillaume; født ca. 755, død 28. mai 812 eller 814), tidvis omtalt som Vilhelm av Orange[2] var en yrkesoldat og en trofast hærfører for Karl den store, og var den andre greve eller hertug av Toulouse fra 790 og fram til 811. Han grunnla klosteret i Gellone (i dagens departement Hérault) i sørlige Frankrike.[3] Han ble helgenerklært av pave Alexander II i 1066.[4]
Vilhelm av Gellone | |||
---|---|---|---|
Født | Guillaume d'Aquitaine Aquitaine | ||
Død | 28. mai 813 Saint-Guilhem-le-Désert | ||
Beskjeftigelse | Militær leder | ||
Ektefelle | Cunegunda d'Austràsia Guitburga | ||
Far | Thierry IV | ||
Mor | Auda av Frankrike | ||
Søsken | Adalhelm of Autun Teuduí d'Autun Wilhelmide[1] | ||
Barn | 6 oppføringer
Bernard of Septimania
Gaucelm Teodoric III d'Autun Gerberga Héribert Bera | ||
Gravlagt | Saint-Guilhem-le-Désert | ||
På 900- eller 1000-tallet[5] ble en latinsk hagiografi, Vita sancti Willelmi, skrevet basert på muntlige tradisjoner. Ved 1100-tallet hadde Vilhelms legende vokst. Han er helten i en hele syklus av chansons de geste, «diktning om heltedåder», det eldste av dem er Chanson de Guillaume fra rundt 1140. I denne diktningen har han fått tilnavnet Fièrebrace, «Villarm» eller «mektig arm», grunnet hans styrke, og marquis au court nez, «marki med den korte nese», grunnet en skade han hadde fått i kamp, etter sigende med en kjempe.[6]