Venus
den andre planeten fra solen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Venus (symbol: ) er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Venus | |||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Venus i virkelige farger. Foto: NASA | |||||||||||||||||||
Baneparametre Epoke J2000 | |||||||||||||||||||
Avstand fra solen | 108 200 000 km (0,72 AE) | ||||||||||||||||||
Aphel | 108 942 109 km (0,73 AE) | ||||||||||||||||||
Perihel | 107 476 259 km (0,72 AE) | ||||||||||||||||||
Store halvakse | 108 208 930 km 0,72333 AE | ||||||||||||||||||
Eksentrisitet | 0,0068 | ||||||||||||||||||
Omløpstid | 224,70069 jorddøgn 0,62 julianske år | ||||||||||||||||||
Synodisk periode | 583,92 døgn 1,5987 juliansk år[1] | ||||||||||||||||||
Midlere anomali | 50,44675° | ||||||||||||||||||
Gjennomsnittsfart | 35,02 km/s | ||||||||||||||||||
Inklinasjon | 3,39471°[lower-alpha 1][2] | ||||||||||||||||||
Knutelengde | 76,67069° | ||||||||||||||||||
Perihelargument | 54,85229° | ||||||||||||||||||
Naturlige satellitter | Ingen | ||||||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||||||
Gjennomsnittlig radius | 6 051,8 ± 1 km[3] | ||||||||||||||||||
Diameter ved ekvator | 12 103,7 km | ||||||||||||||||||
Flattrykthet | 0[3] | ||||||||||||||||||
Overflatens areal | 460 000 000 km² | ||||||||||||||||||
Volum | 938 000 000 000 km³ | ||||||||||||||||||
Masse | 4 868 500 000 000 000 000 000 000 kg | ||||||||||||||||||
Middeltetthet | 5,204 g/cm³ | ||||||||||||||||||
Gravitasjon ved ekvator | 8,87 m/s² 0,907 g | ||||||||||||||||||
Unnslipningshastighet | 10,46 km/s | ||||||||||||||||||
Siderisk rotasjonsperiode | −243,0185 døgn −5 832,444 timer | ||||||||||||||||||
Rotasjonshastighet ved ekvator | 6,52 km/t 1,81 m/s | ||||||||||||||||||
Rektascensjon ved Nordpolen | 18t 11m 2s[4] 272,76° | ||||||||||||||||||
Deklinasjon ved Nordpolen | 67,16° | ||||||||||||||||||
Rotasjon | -243.0185 | ||||||||||||||||||
Aksehelning | 177,36°[1] | ||||||||||||||||||
Albedo | 0,67[5] (geometrisk) 0,9 [5](Bond) | ||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||
Tilsynelatende størrelsesklasse | -4,9 – -3,8 [7][8] | ||||||||||||||||||
Vinkeldiameter | 9,7–66,0″ | ||||||||||||||||||
Atmosfæriske egenskaper | |||||||||||||||||||
Atmosfærisk trykk | 9300000 pascal | ||||||||||||||||||
Sammensetning | ~96,5 % karbondioksid ~3,5 % nitrogen 0,015 % svoveldioksid 0,007 % argon 0,002 % vanndamp 0,0017 % karbonmonoksid 0,0012 % helium 0,0007 % neon spor av karbonylsulfid spor av hydrogenklorid spor av flussyre |
Den italienske fysikeren Galileo Galilei oppdaget tidlig på 1600-tallet at planeten hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.
Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen, og den er lys nok til å kaste skygger. Siden Venus er nærmere solen enn jorden er, synes den aldri å være langt unna solen. Hvis man er langt nok mot nord på jorden, er Venus i visse perioder sirkumpolar og synlig hele natten. Det samme er tilfelle i visse andre perioder hvis man er langt nok mot sør på jorden. Den kalles «Aftenstjernen» når den er synlig etter solnedgang, og «Morgenstjernen» når den er synlig før soloppgang.
Venus er en terrestrisk planet og blir noen ganger kalt jordens «søsterplanet» på grunn av relativt lik størrelse, gravitasjon og sammensetning. Et ugjennomsiktig lag med svært reflektive skyer av svovelsyre hindrer overflaten i å bli sett i synlig lys fra verdensrommet. Venus har den tetteste atmosfæren av alle de terrestriske planetene i solsystemet; dens atmosfære består hovedsakelig av karbondioksid. Venus har ikke noe karbonkretsløp som holder karbon igjen i steiner og andre overflatestrukturer, og det ser heller ikke ut til at noe organisk liv absorberer karbonet i biomasse. Overflaten er et støvete, tørt ørkenlandskap med mange platelignende steiner som periodisk fornyes av vulkanisme.
På 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene om overflaten, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet den i detalj. Grunnen viser tegn til omfattende vulkanisme og svovelen i atmosfæren kan indikere relativt nylige utbrudd.[9][10] Mangelen på bevis for lavastrømmer i forbindelse med de synlige kalderaene er fortsatt en gåte. Planeten har få nedslagskratre, noe som viser at overflaten er relativ ung – ca. 300–600 millioner år gammel. Det finnes ingen tegn til platetektonikk. Dette kan skyldes sterke forkastninger og at mantelen har høy viskositet. Denne forskjellen mellom jorden og Venus kan forklares med fraværet av vann. Radioaktivitet skaper mer varme i Venus' indre enn den som slippes ut på overflaten. Denne varmen frigjøres kanskje i perioder hvor overflaten gjennomgår massiv omdannelse.[11]
Planeten er oppkalt etter den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet med samme navn.