Utdannelse
From Wikipedia, the free encyclopedia
Utdannelse eller utdanning refererer til spesifikke ferdigheter og kunnskaper, foruten å utøve «god dømmekraft» som oppnås via læring og mestring. I Norge brukes begrepet i dagligtale gjerne synonymt med begrepet høyere utdannelse, altså utdannelse ut over videregående skole, men definisjonen favner all læring av ferdigheter og kunnskaper. Den russiske psykologen Lev Vygotskij definerte utdannelse som «fostring av individet til forståelse av den kulturelle begrepsverden».
Utdannelse bedrives i en rekke ulike former verden over, og alles rett til utdannelse regnes som en menneskerett og er FNs fjerde bærekraftsmål. Jenter er i mindretall i skolen i lavinntektsland, og utgjør over halvparten av barna som ikke går på barneskolen.[1]
Ifølge en internasjonal standard er utdanningssystemet som regel delt inn i grunnskole, sekundærskole (et stadium tilsvarende videregående skole), og høyere utdannelse, som kan være høyskole eller universitet. I tillegg til dette kommer utdannelse i tidlig barndom, førskole. Sekundærskolen kan være en yrkesskole, et gymnas eller forberedende skole innenfor universitet.[2] I mange land fins også mulighet for voksenopplæring, samt spesialskoler og særskoler. I noen land er det også muligheter til hjemmeundervisning som alternativ til vanlig skole.
Skoler og universiteter kan være allmenne (statlige eller kommunale) eller private, eller de kan drives i form av friskoler. Utdannelse utenfor det tradisjonelle utdanningssystemet gis også av andre organisasjoner, for eksempel bedrifter, samfunn, fagforbund, og folkebevegelser. En fullført utdannelse avsluttes som regel med en eksamen, en oppgave eller en legitimasjon, der det utdeles vitnemål, fagbrev og/eller en oppnådd grad.