Tysklands opprustning i 1930-årene
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tysklands opprustning i 1930-årene innebar en massiv utvidelse av Tysklands hær, marine og flyvåpen i tidsperioden mellom nazistenes maktovertagelse i januar 1933 og starten på andre verdenskrig 1. september 1939. Opprustningen omfattet både mannskap og materiell. Opprustningen av Wehrmacht, som ble grunnlagt i 1935 som overordnet organisasjon for hæren (Heer), marinen (Kriegsmarine) og flyvåpenet (Luftwaffe) var en integrert del av den nasjonalsosialistiske politikken, og var for Hitler den viktigste forutsetningen for gjenerobring av Det tyske rikets stormaktsstatus.
Som resultat av den energisk gjennomførte gjenopprustningen, som hadde fundamentet sitt lagt allerede i Weimarrepublikken, oppstod det med Wehrmacht en sterk militær maktfaktor på det europeiske fastlandet, men på grunn av en ineffektiv rustningsorganisasjon og mangelen på en enhetlig opprustningsplan lyktes det ikke å skape det nødvendige grunnlaget for en opprustning i dybden som kunne understøtte en lengrevarende krig. I direkte sammenheng med opprustningen oppstod myndigheten for fireårsplanen, som utover å stå for selve opprustningen også hadde til oppgave å ruste opp industrien slik at den understøtte en krigsøkonomi. I løpet av syv år ble det skapt en vernemakt på 4,5 millioner mann av den i Versaillestraktaten fastlagte hæren på 100 000 mann. Men på grunn av det rasende tempoet som opprustningen foregikk under, var den imidlertid svekket av betydelige mangler hva angikk kvaliteten av materiell og personell.