Tuskegee Airmen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tuskegee Airmen er en vanlig populær betegnelse på en gruppe afrikansk-amerikanere som utmerket seg i 332. jagerflygruppe i United States Army Air Force under andre verdenskrig. Utdannelsen av svarte piloter og bakkemannskaper ble initiert i 1941 og enheten ble lagt ned i 1946. Før «Tuskegee Airmen» hadde det kun vært hvite vært piloter i USAs forsvar.
Etter fullført trening ble enheten satt inn ved fronten i Nord-Afrika i 1942 og i kampene om Sicilia og Italia fra 1943. I alt ble 992 piloter og rundt 15 000 bakkepersonell trent ved leiren i Tuskegee, 445 piloter ble deployert og av de mistet 150 piloter livet.
Under andre verdenskrig og fram til 1960-tallet ble svarte mennesker i USA behandlet som annenrangs mennesker. Jim Crow-lovene sørget for at svarte mennesker ikke fritt kunne ferdes i samfunnet sammen med de hvite.
Innsatsen Tuskegee Airmen gjorde er angitt som en av grunnene til at president Harry Truman i 1948 utstedte Executive Order 9981 som opphevet raseskillet innad i USAs væpnede styrker.[1]
Overlevende fra enheten ble den 29. mars 2007 tildelt the Congressional Gold Medal, en utmerkelse som ble overrakt av USAs president George W. Bush. Som en anerkjennelse for sin krigsinnsats og for sitt bidrag til å fjerne raseskillet i USA ble overlevende fra «Tuskege Airmen» invitert til æresplass ved seremonien den 20. januar 2009 da USAs første svarte president, Barack Obama ble innsatt.[2]