Tullio Levi-Civita
italiensk matematiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Tullio Levi-Civita (født 29. mars 1873 i Padova, død 29. desember 1941 i Roma) var en italiensk matematiker som ga viktige bidrag til teoretisk fysikk. Han er mest kjent for å ha vært med på å utvikle tensoranalysen som gjorde det mulig for Albert Einstein å formulere den generelle relativitetsteorien.
Tullio Levi-Civita | |||
---|---|---|---|
Født | 29. mars 1873[1][2][3][4] Padova[5][6] | ||
Død | 29. des. 1941[1][2][3][4] (68 år) Roma[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Padova | ||
Doktorgrads- veileder | Gregorio Ricci Curbastro | ||
Ektefelle | Libera Trevisani Levi-Civita | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society (1930–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Sovjetunionens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det pavelige vitenskapsakademi (1936–)[7] Accademia Nazionale dei Lincei Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Academia pro Interlingua Accademia delle Scienze di Torino (1910–)[5] | ||
Utmerkelser | Utenlandsk medlem av Royal Society (1930)[8] Sylvestermedaljen (1922)[8] Medaglia dei XL per la Matematica (1903) | ||
Levi-Civita vokste opp i Padova hvor han også gjennomførte sin normale skolegang. Han begynte å studere matematikk i 1890 ved universitetet i samme by og gjorde seg ferdig fire år senere under veiledning av Gregorio Ricci Curbastro. Etter en midlertidig jobb i Pavia, ble han i 1898 professor ved Universitetet i Padova i en alder av femogtyve år med ansvar for undervisningen i analytisk mekanikk. I de følgende årene der utarbeidet han sine viktigste, vitenskapelige bidrag og ble høyst anerkjent også utenfor Italias grenser. Dette var en medvirkende årsak til at han i 1918 ble ansatt ved Universitetet i Roma. I 1930 ble han innvalgt som utenlandsk medlem i Royal Society i London og ble invitert til flere opphold i utlandet. På grunn av sin jødiske bakgrunn kom han etter hvert i konflikt med det fascistiske styret og måtte i 1938 forlate sin stilling. Han døde som en nedtrykt mann tre år senere.[9]