Tsunami
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tsunami (fra japansk 津波, bokstavelig «havnebølge»: tsu = havn og nami = bølge)[1][2] eller flodbølge er havbølger framkalt av undersjøisk jordskjelv eller vulkanutbrudd.[3] Slike forstyrrelser kan også være eksplosjoner, isbreer som kalver og faller i havet, jordskred, en enorm asteroide, og andre forstyrrelser kan føre til en bølge eller en serie av bølger, det vil si til en tsunami.[4] I motsetningen til normale bølger som er skapt av vind, eller tidevann som skapes av tyngdekraft til månen og solen, er en tsunami skapt av forskyvning av vann. Tsunamier som treffer land kan gjøre enorm skade. Mange bruker ordet flodbølge om tsunamier, men ikke alle flodbølger er tsunamier, eksempelvis kan en stormflo arte seg som en flodbølge.
Bølger fra tsunamier minner ikke om normale undersjøiske strømmer eller havbølger ettersom deres bølgelengde er fra 10-12 kilometer lange.[5] Framfor å framtre som en brytende bølge (store bølger som har nådd kritisk nivå), kan en tsunami isteden innledningsvis minne om en raskt, økende tidevann, og av den grunn er de også referert til som tidevannsbølger, men denne betegnelsen er ikke favorisert av det vitenskapelige miljø ettersom tsunamier ikke har noe med tidevann å gjøre. Tsunamier består generelt av en serie med bølger i en rekkefølge som strekker seg fra kun minutter til timer, og ankommer i et såkalt «indre bølgetog» (indre bølger svinger i havet og ikke på havets overflate).[6] Høyden på bølgene kan bli opptil flere titalls meter ved store anledninger. Selv om virkningen av tsunamier er begrenset til kystområder, kan deres destruktive kreftene bli enorme og de kan påvirke et helt havbasseng. Tsunamien i Indiahavet i 2004 var blant de dødeligste naturkatastrofene i menneskelig historie med opp til 230 000 mennesker drept eller savnet i 14 nasjoner som grenset til Indiahavet.[7] Bølgene som nådde Indonesia var over ti meter høye.