Transfobi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Transfobi er et begrep som betegner frykt for eller aversjon mot transpersoner og kjønnsinkongruens. Bufdir definerer transfobi som «frykt for transpersoner, som kan gi seg uttrykk i fordommer og aggressivitet. Transfobi brukes for å beskrive negative handlinger og holdninger rettet mot transpersoner. Fobien kan være et trekk ved et samfunn eller i en subkultur, men kan også være et personlighetstrekk».[1] Transfobi har nær tilknytning til homofobi. Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi markeres 17. mai med støtte fra bl.a. FN, EU og Norge.[2]
Transfobi omtales som et felt der ytre høyre og deler av ytre venstre finner sammen i felles motstand mot transpersoner og mangfold.[3][4][5] Transfobi fremmes særlig av antikjønnbevegelsen og TERF-bevegelsen (som også omtaler seg som «kjønnskritisk»), og som ifølge tidsskriftet Forskningspolitikk er en venstreekstrem tradisjon som har lagt seg nær opp til argumenter fra den ekstreme høyresiden.[6] De transfiendtlige miljøene utgjør et «reaksjonært populistisk backlash mot grunnleggende menneskerettigheter»[7] og representerer en motstand mot sosial endring.[8] Transfobisk retorikk er knyttet til spredningen av konspirasjonsteorier og omtales som «en inngangsport til høyreekstremisme».[9] Mye transfobisk retorikk sprer f.eks. påstander om at «transpersoner invaderer kvinners garderober, sportsarrangementer og fengsler».[10] «Garderobepanikk» omtales som en moralpanikk som blant annet fremmes av Trump-republikanere og TERF-bevegelsen for å stigmatisere transpersoner, og som bygger på ubegrunnede, falske påstander om at transpersoner er en trussel mot kvinner og barn.[11][12][13] Internasjonalt fremmes TERF-politikk bl.a. av organisasjonene Women’s Declaration International (WDI),[7] Women’s Liberation Front, LGB Alliance, FiLiA, Woman's Place UK, Save Women's Sports, Fair Play for Women og For Women Scotland. Flere forskere har pekt på en nær sammenheng mellom transfobi og antisemittiske konspirasjonsteorier.[9][14][15]
Internasjonale organisasjoner som EU, Europarådet og FN har pekt på en eskalering av transfiendtlig retorikk, som prøver å dehumanisere transpersoner, og en rapport fra Europaparlamentet knyttet mye av antitransaktivismen til desinformasjonskampanjer som bl.a. den russiske regjeringen står bak.[16][17][18][19] En rapport fra International Centre for the Study of Radicalisation and Political Violence fra 2021 uttalte at transfobi og transfiendtlig retorikk er «et av de mest utbredte narrativene blant ideologisk motiverte voldelige ekstremistiske økosystemer».[20]