Toppskarv
art i skarvefamilien / From Wikipedia, the free encyclopedia
Toppskarv (Gulosus aristotelis) kalles også småskarv og er en kystbunden dykkende sjøfugl og eneste art i slekten Gulosus, som videre inngår i skarvefamilien (Phalacrocoracidae). Arten hekker i kolonier langs kystene i det vestlige og sørlige Eurasia og i Nord-Afrika. Tre underarter anerkjennes midlertidig; aristotelis (nominatformen), desmarestii, og riggenbachi.[4] Nominatformen hekker på utvalgte plasser langs hele norskekysten og er tallrik her.
Toppskarv | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Gulosus aristotelis (Linnaeus, 1761) | |||
Synonymi | |||
Pelecanus aristotelis, Phalacrocorax aristotelis Gulosus Montagu, 1813 | |||
Populærnavn | |||
toppskarv,[1] småskarv | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Sulefugler | ||
Familie | Skarvefamilien | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig[2][3] | |||
Økologi | |||
Habitat: | marin, hekker i steinete kyststrøk | ||
Utbredelse: | Vest-Eurasia og i Nord-Afrika | ||
Arten er ifølge IUCNs rødliste livskraftig,[3] men det finnes ingen nyere estimater av den globale populasjonen. Wetlands International anslo populasjonen av nominatformen til cirka 199 000–205 000 individer i perioden 1990–2000; underarten desmarestii ble anslått til cirka 30 000 individer uten en direkte årsangivelse (men før år 2000); underarten riggenbachi ble anslått til cirka 5 000 individer i 1994.[5] I perioden 2005–2014 utgjorde ifølge SEAPOP den europeiske populasjonen av nominatformen cirka 81 000 hekkende par, hvorav Norges andel var cirka 35 % eller 28 000 par.[6]
Røst kommune i Nordland har tre stiliserte toppskarver i sitt kommunevåpen.