Svenska kyrkan
Evangelisk-lutherske kirke i Sverige / From Wikipedia, the free encyclopedia
Svenska kyrkan, på norsk Den svenske kirke, regnes for Sveriges nasjonalkirke. Siden 1. januar 2000 er den ikke lenger statskirke. Den er evangelisk-luthersk, men erstattet ikke den katolske kirken som tilfellet var under den Danske kronen. I Sverige etablerte man under reformasjonstiden i mindre grad et nytt presteskap, men gjennomførte vesentlige reformer av den eksisterende (katolske) kirken. Man opprettholdt det kirkelige hierarkiet fundert i den apostoliske suksesjonen. I Danmark, og etterhvert det selvstendige kongeriket Norge, fikk monarken rolle som Kristi stedfortreder hvorigjennom den liturgiske sakralitet og prestenes verdighet har blitt garantert direkte.
Svenska kyrkan | |||
---|---|---|---|
Den svenske kirke | |||
Kortnavn | SK | ||
Hovedgren | Lutheranisme i Sverige | ||
Grunnlagt | 1536 (Julian) | ||
Grunnlegger | Gustav Vasa | ||
Utgått fra | Den romersk-katolske kirke | ||
Leder | Antje Jackelén (15. juni 2014) | ||
Ledertittel | erkebiskop av Uppsala | ||
Livssyn | Lutheranisme | ||
Land | Sverige[1] | ||
Hovedkontor | Uppsala | ||
Medlemskap | Det Lutherske Verdensforbund[2] Kirkenes Verdensråd | ||
Nettsted | www.svenskakyrkan.se (sv) |
Navnet Svenska kyrkan dukker for første gang opp i en lovtekst i 1860 (i den første svenske dissenterloven). Et eget navn for kirken i Sverige ble da nødvendig for å skjelne mellom Svenska kyrkan og andre trossamfunn, hvis eksistens ble erkjent for første gang av staten gjennom dissenterlovgivningen. Tidligere talte man heller om kyrkan i Sverige eller den svenska kyrkan. Den 1. januar 2000 ble relasjonene mellom Svenska kyrkan og staten endret, og innebærer at kirken ikke lenger er statskirke, men anses like fullt som Sveriges folkekirke. Imidlertid er Svenska kyrkan fortsatt til en viss grad styrt av Riksdagen, gjennom «Lag om Svenska kyrkan» (1998:1591), «Lag om införande av lagen om Svenska kyrkan» (1998:1592) samt «Lag om registrerat trossamfund» (1998:1593) og «Lag om avgift till registrerat trossamfund» (1999:291).
Prinsippet med apostolisk suksesjon skal ha overlevd gjennom mester Peter Mangnussons (daværende rektor ved Sankt Birgittahuset i Roma) bispevielse i Roma 1. mai 1524[3], samt det gode forholdet mellom Kong Gustaf Vasa og Pave Clemens VII (Giulio di Giuliano de Medici).