Storskarv
fugleart i skarvefamilien / From Wikipedia, the free encyclopedia
Storskarv (Phalacrocorax carbo) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører i skarvefamilien (Phalacrocoracidae), en familie i ordenen sulefugler (Suliformes). Arten opptrer gjerne i tallrike kolonier og lever hovedsakelig av fisk.
Storskarv | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Phalacrocorax carbo (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Pelecanus carbo | |||
Populærnavn | |||
storskarv,[1] mellomskarv,[1] hvitbrystskarv[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Sulefugler | ||
Familie | Skarvefamilien | ||
Slekt | Phalacrocorax | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC —
Livskraftig | |||
Norsk rødliste: | |||
NT —
Nær truet | |||
Økologi | |||
Habitat: | marin og limnisk, langs kysten og i større elvesystemer og innsjøer (våtmark) | ||
Utbredelse: | |||
Storskarv består som en rekke mer eller mindre aksepterte underarter, hvorav seks med tilnærmet global aksept.[4] I Norge opptrer to av dem; nordlig storskarv, som er synonym med nominatformen og størst av alle underartene, langs kysten, og mellomskarv (P. c. sinensis), som fysisk er omkring 10 prosent mindre enn førstnevnte, i noen elvesystemer, våtmarker og større innsjøer i innlandet. Arten er ifølge BirdLife International oppført på IUCNs rødliste som livskraftig.[4]
Den globale populasjonen av storskarv har blitt estimert til omkring 1 400 000–2 100 000 individer, og trenden er ifølge Wetlands International (2015) økende, selv om noen populasjoner er stabile eller til og med synkende.[5] Av dette regner BirdLife International med, at cirka 803 000–1 020 000 voksne individer holder til i Europa, noe som tilsvar omkring 401 000–512 000 reproduktive par.[4][6]