Stormen
skuespill av William Shakespeare / From Wikipedia, the free encyclopedia
Stormen (engelsk originaltittel: The Tempest) er antatt å være William Shakespeares siste skuespill. Den første kjente oppførelsen fant sted den 1. november 1611 på Whitehall Palace i London. Det var sannsynligvis også framføringer på Globe Theatre og Blackfriars Theatre.
Stormen | |||
---|---|---|---|
orig. The Tempest | |||
Tekst | William Shakespeare | ||
Språk | Engelsk, tidlig moderne engelsk | ||
Tilblivelse | 1611 | ||
Genre | Skuespill | ||
Annen informasjon |
Stormen tilhører en gruppe skuespill som gjerne kalles Shakespeares sene romanser. I disse skuespillene viser Shakespeare omtanke for familietilknytning og forlik i en mytisk setting. Stormen er det eneste av Shakespeares skuespill hvor han generelt overholder reglene for enhet i klassisk drama. Stedets enhet ble oppnådd ved å legge handlingen til en øde øy, og tidens enhet er oppnådd ved at handlingen utspiller seg i løpet av noen få timer. I hans øvrige stykker kan handlingen strekke seg over flere dager, og personene oppholde seg på ulike steder. En del litterater har foreslått at ettersom Stormen er såpass preget av fantasi, har Shakespeare ønsket enhet for å holde stykket sammen. Andre forskere har pekt på at Shakespeare ble kritisert for ikke å holde seg til det klassiske dramaets regler om enhet, og at han ønsket en gang for alle å bevise at han kunne følge reglene.
Stormen er et av de få av Shakespeares skuespill hvor det ikke eksisterer en entydig kjent kilde til fortellingen og handlingen. Det finnes riktignok hentydninger som synes å være avledet fra en rapport fra William Strachey[1] om en tre dagers storm han opplevde da han 2. juni 1610 seilte fra Plymouth med kurs for den nye kolonien Jamestown i Virginia. Skipet forliste ved Bermuda, og Strachey og hans ledsagere tilbrakte ni måneder der mens de bygget nye skip. Den ene, John Rolfe, mistet kone og barn på Bermuda, men rakk selv til Virginia der han startet tobakksindustri og giftet sig med høvdingdatteren Pocahontas.[2] Stacheys rapport ble imidlertid ikke trykket før i 1625, og Shakespeare døde i 1616. Men manuskriptet var i omløp før endelig trykking, og Shakespeare kan ha fått ideen om et skipsforlis herfra. I tillegg er en av Gonzalos monologer hentet fra «Om kannibaler» (On the Cannibals), et essay skrevet av franskmannen Montaigne som lovpriste de innfødtes samfunn i Karibia, og mye av Prosperos tale er tatt ord for ord fra en tale av Medeia i Ovids Metamorfoser.