Spissrotgang
ydmykende straff / From Wikipedia, the free encyclopedia
Spissrotgang[1] (fra tysk, lavtysk av Spiess, «spyd», «spisst redskap», og Rute, «kjepp»)[2] er en gammel, først og fremst militær straffemetode der den dømte måtte løpe eller gå «spissrot», det vil si gå sakte og med bar rygg mellom to rekker av soldater, og tildeles et slag med kjepp eller et spydstikk av hver.
I Gulatingsloven omtales spissrotgang for mindre tyverier, med kasting av stein eller torv.[3] I dag brukes uttrykket «spissrotgang» også om å utsettes for en nysgjerrig, kritisk eller hånende menneskemengde.
Ved fullbyrdelse av dødsstraff ble mellom 100 og 300 soldater oppstilt i to rekker, før bøddelen innledet henrettelsen med å gi den dømte tre slag på skulderen «i faderens, sønnens og den hellige ånds navn». Senere ble spydene erstattet med kjepper, og spissrotgangen benyttet som avstraffelse ved disiplinære forseelser der det var meningen at synderen skulle overleve. En offiser gikk likevel foran ham for å hindre at han gikk for fort. Ved dødsdom var det snakk om «seks ganger gjennom 300 mann i tre dager». Denne siste form for spissrotgang ble opphevet i Norge i 1814.[4]