Solidus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Solidus (latin for «solid»; flertall solidi) var en romersk gullmynt, verd 25 denarii. Navnet ble etter hvert en generell måleenhet for gull, tilsvarende 4,55 gram. Solidus avløste den eldre myntenheten aureus. Navnet er avledet fra nummus solidus, bokstavelig «solid mynt», antagelig for at det var en mynt av tykt eller solid metall, ikke en tynn plate.[1] Det greske navnet var nomisma (νόμισμα, nómisma, bokstavelig «mynt»).[2] Ordet «soldat» (engelsk: soldier) er avledet av solidus fordi mynten ble utbetalt til soldater..[3][4]
Solidus ble første gang preget av Diokletian omkring 301 e.Kr. 60 mynter tilsvarte en romersk libra. Dette ga en vekt på omkring 5,5 gram pr mynt. Diokletians solidus ble preget i et lite antall og fikk liten økonomisk betydning. Den ble i stor grad erstattet i Vest-Europa av Pipin den yngres frankiske valutareform som innførte den sølvbaserte pound/shilling/penny-system hvor shilling (norrønt: skillingr)[5] fungerte som en valutaenhet tilsvarende til 12 pence, og som til sist utviklet seg den franske sou. I Øst-Europa ble nomisma gradvis forringet av bysantinske keisere inntil den ble forbudt av keiser Alexios I Komnenos i 1092 som erstattet den med hyperpyron (gresk: νόμισμα ὑπέρπυρον), kjent som en bezant. Den bysantinske solidus inspirerte den opprinnelig mindre rene arabiske gulldinar.
En forkortelse for shilling er s (for solidus, se £sd).[6] Den ble ofte representert ved et symbolet for solidus ("/"), som opprinnelig kan ha stått for en land s eller ſ.[7]