Slavefortellinger
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slavefortellinger er en litterær form som vokste ut av skrevne redegjørelser fra afrikanske slaver i Storbritannia og i de britiske koloniene, som senere ble til USA, Canada og nasjonene i Karibia. Rundet seks tusen tidligere slaver i fra Nord-Amerika og Karibia ga redegjørelser til deres liv i løpet av 1700- og 1800-tallet og hvor rundt 150 fortellinger ble utgitt som enkeltbøker eller pamfletter. På 1930-tallet ble det i USA under den store depresjonen på 1930-tallet også utgitt muntlige fortellinger om livet i slaveriet som ble samlet av skribenter som var sponset og utgitt av den Works Progress Administration (WPA), en del av New Deal til president Franklin D. Roosevelts administrasjon.
En del av de tidligste minnebøker om slaveri som ble skrevet av hvite europeere og amerikanere som var blitt tatt til fange og holdt som slaver i muslimske Nord-Afrika, hovedsakelig av barbareskpirater. I løpet av 1500- til 1800-tallet ble mennesker ranet fra sine hjem så langt nord som Island og Færøyene. Hark Oluf fra kysten av Sønderjylland ble i 1724 tatt av pirater og ble holdt som slave i Algerie. I 1747 utga han sin fortelling med den lange tittelen: Harck Olufs, Fød paa Øen Amrom udi Riber-Stift i Jydland, Besynderlige AVAN TURES, som have tildraget sig med ham Især til Constantine og paa andre Steder i Africa, For deres Merkvær digheds skyld i Trykken udgivne.[1] Agitasjonstekster, utgitt som bøker og pamfletter, særlig i Storbritannia, kunne også inneholde vitnesbyrd fra slaver, men var i hovedsak politiske tekster som agiterte for å få slaveriet forbudt.
Disse var en del av en bredere kategori av «fangefortellinger» som senere også inkluderte redegjørelser av kolonister og amerikanske bosettere i Nord-Amerika og USA som var tatt til fange av indianere. Flere av de mest velkjente ble utgitt før den amerikanske revolusjonen. I løpet av 1800-tallet ble slaveriet forbudt i mange land, men det finnes det en egen avdeling med fortellinger om slaver og krigsfanger hvor skillet ikke alltid er like lett å trekke. Et bredere betegnelse er således fangelitteratur. Etter som det atter har kommet oppmerksomhet om problemet med dagens slaveri på 1900- og 2000-tallet, har ytterligere slavefortellinger blitt skrevet og utgitt.