Slaget ved Kursk
slag under andre verdenskrig / From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Kursk (5. juli–23. august 1943) ble utkjempet på østfronten under andre verdenskrig. Kampene utspilte seg mellom tyske og sovjetiske styrker om den såkalte lommen ved Kursk, en innbuktning i den tysk-sovjetiske frontlinjen. Området var 250 kilometer fra nord til sør og 160 kilometer fra øst til vest, med senter i byen Kursk. Slaget var et forsøk fra tysk side på å komme på offensiven etter nederlaget i slaget om Stalingrad. Den sovjetiske motparten hadde imidlertid gode etterretninger om de tyske forberedelsene. Den røde armé etablerte dype forsvarsstillinger og samlet store styrker i reserve.
Slaget ved Kursk | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Sovjetisk minnefrimerke fra 1963 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tyskland | Sovjetunionen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Erich von Manstein Hermann Hoth Günther von Kluge Walter Model | Georgij Zjukov Nikolaj Vatutin Ivan Konev K. Rokossovskij | ||||||
Styrker | |||||||
2 700 stridsvogner, 900 000 soldater 2 000 fly 10 000 kanoner[2] Reserver Ingen større reserver[3] | 3 444 stridsvogner 1 336 000 soldater 2 900 fly 19 000 kanoner[2] Reserver 1 639 stridsvogner 573 000 soldater 9 200 kanoner[3] | ||||||
Tap | |||||||
56 000 drept, skadet eller tatt til fange 280 stridsvogner 200–1 000 fly 500 kanoner?[4] | 177 000 drept, skadet eller tatt til fange 1 614 stridsvogner 459 fly 3 929 kanoner[4][5] |
Østfronten |
---|
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Den tyske planen var å avskjære styrkene i lommen ved Kursk, mens den sovjetiske planen var å først møte det tyske angrepet, for å gå til motangrep. Det kjente stridsvognslaget ved Prokhorovka var en del av slaget ved Kursk. De tyske styrkene klarte ikke å trenge helt gjennom de sovjetiske linjene, og ble stoppet etter kun én uke. De vest-alliertes invasjon av Sicilia og bombing av Tyskland bidro til å begrense tilgjengelige tyske styrker. Etter hvert gikk de sovjetiske styrkene til motangrep. Deretter tok de byene Orjol, Belgorod og Kharkov, og presset de tyske styrkene tilbake på bred front. Slaget ved Kursk var den siste store tyske offensiven på østfronten; etter Kursk hadde Den røde armé initiativet.
Den tyske siden så slaget begrenset til Kursk (operasjon Zitadelle). For den sovjetiske siden var dette kun slagets første, defensive fase; neste runde var offensivene vestover for å frigjøre tysk-okkuperte områder (operasjon Kutuzov og operasjon Polkovodets Rumjantsev). Slaget ved Kursk er, sammen med slaget om Moskva (september 1941 – januar 1942) og slaget om Stalingrad (august 1942 – februar 1943), av mange historikere ansett som et av vendepunktene i andre verdenskrig.