Slaget ved Kings Mountain
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Kings Mountain var en viktig opprørsseier den 7. oktober 1780 på sørfronten under den amerikanske uavhengighetskrigen. Patriotisk milits overmannet lojalistenes milits ledet av major Patrick Ferguson. I The Winnings of the West skrev Theodore Roosevelt om Kings Mountain at «denne briljante seieren markerte vendepunktet i den amerikanske uavhengighetskrigen.»
Slaget ved Kings Mountain | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Patrioter | Lojalister | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
William Campbell John Sevier Joseph McDowell Benjamin Cleveland James Williams† Isaac Shelby | Patrick Ferguson† | ||||||
Styrker | |||||||
900 (I tillegg til 500 i nærheten) | 1100 (I tillegg til 200 i nærheten) | ||||||
Tap | |||||||
28 døde 62 sårede | 157 døde 163 sårede 698 tatt til fange (ni av fangene ble senere hengt for forræderi) |
Den amerikanske uavhengighetskrigen |
---|
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
Sørfronten |
---|
Williamsburg – Great Bridge – Moore's Creek Bridge – Risbåtene – Alligator Bridge - Beaufort – Kettle Creek – Briar Creek – Stono Ferry – Savannah – Charleston – Waxhaw - Camden – Kings Mountain – Cowpens – Guilford Court House – Hobkirk's Hill – Eutaw Springs – Yorktown |
Fra de amerikanske patriotenes perspektiv, kunne dette slaget bli kalt oberstenes slag siden der ikke var noen overordnet kommandostruktur. Oberstene William Campbell, John Sevier, Joseph McDowell, Benjamin Cleveland, James Williams og Isaac Shelby deltok alle som ledere av deler av sine militsenheter. Selv noen av mindre grad som kaptein Joseph Winston, Edward Lacey og Frederick Hambright ledet hovedsakelig autonome enheter.