Slaget ved Breitenfeld (1631)
slag i 1631 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Breitenfeld nær Leipzig den 7. september 1631 under tredveårskrigen var et av de største feltslagene og definitivt et av de viktigste i Sveriges historie. Det ble et vendepunkt i tredveårskrigen og medførte at Gustav II Adolf anses som en av tidenes fremste feltherrer.
Quick Facts Konflikt: Tredveårskrigen ...
Slaget ved Breitenfeld | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Tredveårskrigen | |||||||
Gustav II Adolf under slaget ved Breitenfeld. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Sverige Sachsen | Det tysk-romerske rike Den katolske ligaen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Gustav II Adolf Gustaf Horn Johan Banér Lennart Torstenson Johan Georg I av Sachsen | Johann Tserclaes Tilly Gottfried Heinrich Pappenheim | ||||||
Styrker | |||||||
Totalt: 42 000 23 000 svenske soldater.[1] 18 300 saksere[1] | 35 000[1] katolikker, majoriteten tyskere | ||||||
Tap | |||||||
5 550 mann På svensk side: 3 550[1] døde og på saksisk side 2 000[1] døde | 27 000 mann 7 600[1] døde, 6 000[1] tatt til fange og 10 400 forsvunnet (desertører, eventuelt døde eller tatt til fange) |
Close